Sjaman.com – Forumarkiv

Ordet Karma er sanskrit og betyr gjerning, begrepet karma finner man i hinduisk filosofi og religion, og betyr handlinger som avgjør skjebnen i den neste tilværelsen.
Karma er loven om årsak og virkning, hva du sår, skal du høste…) karma skaper ballanse og da også rettferdighet i mellom reinkarnasjoner.
Oppsummert kan vi si at karma er en del av reinkarnasjons tanken, karma blir summen av moralsk gode eller onde handlinger som et menneske utfører i sin levetid, og som derfra bestemmer skjebnen i det neste livet.

Reinkarnasjon, - gjenfødelse til et nytt liv på jorden, eller sjelevandring om du vil.
Sjelen vil alltid utvikle seg mot sitt ”høyere selvs” bevissthet, karmaloven sikrer denne utviklingen, idet et menneske alltid vil møte virkningene av sine handlinger.

Regresjon
I en regresjon kan du komme tilbake til hendelser fra din barndom, tidligere liv eller sjelereiser.
En regresjon er en tilbakeføring av sinnet til tidligere hendelser som er lagret på det ubeviste planet og kan hentes frem igjen selv om man har glemt eller fortrengt det som skjedde.
Gjennom å bli påmint enkelte hendelser fra tidligere liv kan man få forståelse for sin nåværende situasjon og på den måten få hjelp til å avklare problemfylte situasjoner man måtte ha, eller man kan rett å slett forstå hvorfor man er der man er i dag og videre finne ut av veien man skal gå videre i dette livet.

Under en regresjon er man i en meditasjonslignende tilstand, men man er dog våken og kan om man ønsker stoppe regresjonen på et hvilket som helst tidspunkt. Man vil ofte føle at man er to steder på en gang, både hos sin terapeut og i opplevelsen man får.

Jeg har selv hvert til regresjon og har i tilegg ledet mange andre gjennom regresjoner.
Jeg vil gjerne dele min aller første regresjon med dere.

-----------------------------

Jeg hadde lest om regresjon og følte at dette var en ting jeg bare måtte prøve, og dagen kom da jeg skulle prøve dette.
Jeg er nysgjerrig og åpen av natur, men jeg er også født med en sunn skepsis til alt som er nytt.

Min terapeut var en vakker sjel, vi pratet litt om hva som skulle skje og jeg følte meg trygg i situasjonen.
Han ba meg tenke på et problem jeg ville ha svar på eller en hendelse jeg ville utforske, men jeg klarte ikke å komme opp med noe konkret i øyeblikket, så vi ble enige om å begynne så fikk vi se hva som kom opp.
Jeg lå behagelig med et pledd rundt meg i et rom med dempet lys og behagelig bakgrunnsmusikk når han begynte med en lysmeditasjon får å få meg avspendt og åpen for regresjonen. Terapeuten ledet meg gjennom lysmeditasjonen som begynte med lys i tærne, så anklene, leggene, knærne og videre, men skeptisk og nysgjerrig som jeg er, lå jeg i spenn og tenkte…
Lys i tærne haha jaja!!!
Meditasjonen gikk mot slutten og regresjonen startet, plutselig kjente jeg det som om jeg ble dratt ned igjennom en tunnel,
Jeg var Jose` på 6 år, året var 1400 og jeg bodde på det spanske kontinentet. Men jeg var ikke som andre barn, jeg hadde ingen familie og ble tatt hånd om av munker i noe som lignet et kloster.
Jeg hadde evner som helbreder, jeg var synsk og ville for alt i verden få lov å hjelpe menneskene rundt meg som trengte det, men munkene ville ikke tillate det, jeg skulle tvinges til lydighet og til å skjule mine evner for det var ikke av det gode mente di. Jeg ble tvunget til bønn, bønn og atter bønn.
Fortvilelsen var stor, der jeg lå på benken følte jeg smerten langt inn i sjelen min i dette livet mitt som voksen kvinne av det 20 århundre.

Så var jeg 17 år, jeg bodde på landsbygden og menneskene kom til meg, jeg hjalp dem ved hjelp av healing og krystaller og jeg brukte min synskhet til å hjelpe dem som trengte det.
Nå var gresset grønt, himmelen ren og blå og jeg følte lykke og tilfredshet.

Men di fant meg, munkene, og jeg måtte rømme for di ville påtvinge meg deres tro og overbevisning enda en gang…

Så var jeg i en åpen ”båt” eller noe som lignet på en båt, havet var urolig, det var natt og mørkt, regnet strømmet ned og redselen var tung blant oss som prøvde å overleve denne overfarten.
Det gikk, jeg kom meg over havet og inn til fastlandet, hvor jeg fikk jobb som smed, mine evner turte jeg ikke bruke mer, jeg var 38 år og forfulgt gjennom et helt liv bare for at jeg ønsket fra dypet av mitt hjerte å hjelpe mine medmennesker, men prisen var for høy og jeg fortalte ingen om hva jeg kunne.
Jeg fikk en kone, Rosa, og hun var gravid med min datter, jeg fikk ikke se min datter bli født, jeg døde i siste del av svangerskapet, 40 år gammel av lungebetennelse.

Min terapeut ledet meg ut av regresjonen og lukket forbindelsen mellom meg og mitt høyere selv.
Regresjonen var vellykket, jeg så, følte og husket, men hva skulle jeg forstå eller lære av dette?

Jo jeg har alltid hatt en sterk følelse av sinne, sorg og ubehag når jeg befinner meg i kirker eller kristne forsamlinger, grunnen var at jeg i dette tidligere livet ble undertrykt, forfulgt og straffet av di lærde kristne for en gave jeg hadde som di ikke kunne forstå ut fra deres ståsted.

Regresjon kan bl.a. sammenlignes med en trommereise hvor du ledes til et bestemt sted...

Tror du på karma og reinkarnasjon og regresjon og hva er dine tanker rundt dette

Tina

Takk for at du deler dine opplevelser.... Veldig inspirerende.....
Opplevde du regresjonen selv, eller ble du det fortalt, som gjennom et medium?
Var hos en veileder i regresjon, men kan ikke helt godta det hun fortalte om mine forrige liv, da jeg selv ikke hadde opplevelsen.

Sjelevenn

"Sjelevenn":

Takk for at du deler dine opplevelser.... Veldig inspirerende.....
Opplevde du regresjonen selv, eller ble du det fortalt, som gjennom et medium?
Var hos en veileder i regresjon, men kan ikke helt godta det hun fortalte om mine forrige liv, da jeg selv ikke hadde opplevelsen.

Sjelevenn

Vet du, når jeg leser dette blir jeg litt provosert igjen 
Og jeg er helt enig med deg, du skal IKKE godta noe som du ikke har opplevd og som ikke føles rett i dine ører...
Denne regresjonen jeg nevner her ble jeg guidet ned i... slik at det var jeg som opplevde, så og følte det livet jeg hadde da.

Når jeg foretar regresjoner setter jeg mine klienter "ned" i en dyp meditasjonslignende tillstand, men di er hele tiden bevist og kan stoppe nårtid di måtte ønske hvis inntrykkene blir for sterke... og ut i fra denne tilstanden leder jeg dem tilbake i tid. Derfra stiller jeg spørsmål og får svar fra klienten...

Det du beskriver høres mer ut som reading eller en form for kanalisering i mine ører...

Lys & Kjærlighet
Tina

Tina:

Tror du på karma og reinkarnasjon og regresjon og hva er dine tanker rundt dette

Det er en av mine grunnmurer i min viten og det jeg tror på: Reinkarnasjon. Å integrere det jeg har av kunnskap og visdom fra andre liv er noe jeg er veldig bevisst på. Litt etter litt. En liten puslebit som faller på plass i ens liv. Noen ganger store puslebiter.

For meg er ikke det et spørsmål om det åndelige eksisterer eller reinkarnasjon eksisterer f.eks. Men heller hva det inneholder og innebærer. Å heale gamle sår er jo viktig i ens personlige utvikling. Møte med mennesker som hjelper en videre og motsatt at en hjelper andre er ikke tilfeldig  - det kan ha vært "avtaler" gjort i før-livstadiet eller utover i dette nåværende liv.

Deja vu - å huske sine erfaringer fra andre liv og integrere dette. Og ha en sterk følelse av at det "vet" en fra før av på en måte. Det er veldig spennende å jobbe utifra dette og være bevisst utifra dette. Og å integrere det en "vet" og har av erfaringer i sin sjels baggasje fra flere liv er noe av det morsomste som finnes i livet. Men også veldig tøft. En må gi mye av seg selv og gi slipp på gamle mønstre. Og spille på lag både med positive sider og negative sider av en selv. 

Jo mer jeg går i dybden av sjamanismens verden og dens verdensarv så føler jeg meg mer hjemme og integrerer mer det jeg har i meg av baggasjen som jeg har tatt meg inn i dette livet. Og det er en utrolig spennende reise å få lov til å integrere dette i livet her og nå.

Jeg har alltid trodd på det. Da jeg hørte om det for første gang på barneskolen, tok det bare for sannhet med samme. Har alltid lurt mye på hva jeg har gjort tidligere og hva jeg har med meg. Har vært på noen regresjonsreiser de siste årene. I dette livet som tenåring var jeg veldig opptatt av rusmisbruk, seksuelt misbruk og selvmord. Jeg ville til bunns i det. Hadde behov for å vite en del om det, men visste ikke hvorfor. Jeg var også deprimert en stund, og følte på kroppen at jeg bare ville bli født igjen om jeg gjorde slutt på det. Følte meg også veldig sliten, og følte det som om jeg bare drev og måtte vokse opp om igjen og om igjen, og var veldig lei av det. Så jeg fant ut at jeg bare fikk finne meg i det og vente på bedre dager. 
Jeg tok en kikk på mitt siste liv for et par år siden. Årstallet 1964 var skrevet med sinte røde tall på døren jeg gikk inn gjennom.  Jeg så først meg selv som en jente på seks år i en familie i Florida. Som femtenåring ble jeg voldtatt av en mann som bodde i huset jeg bodde (kanskje far eller mors kjæreste). Jeg sniffet en del kokain og solgte sex, og så at jeg ble veldig sett ned på andre jevnaldrende jenter. Så satte jeg desperat en overdose i enten -77 eller -78, og ble født igjen i 1979.  Etter denne reisen følte jeg meg utrolig lettet. Det var virkelig noe jeg hadde behov for å ta et oppgjør med.

Jeg hadde også en reise som er en av mine fineste opplevelser. Dette må være veldig lenge siden. Jeg så en mann som lignet veldig på en aborginer, og sa til terapeuten at jeg befant meg på Papua Ny Guinea. Etterhvert kom jeg meg mer inn i denne kroppen. Jeg tenkte knapt noenting, men følte utrolig mye. Veldig rene, sterke følelser, som et barn. Jeg så meg til siden, og så en kvinne og to barn. Så fikk jeg kjenne den beste følelsen jeg noen gang har kjent på; farskjærlighet! Full av stolthet og veldig beskyttende, samtidig som jeg følte det som om jeg var et barn.  Det var veldig sprøtt å sette seg på T-banen i Oslo sentrum rett etter denne opplevelsen. Menneskene der har aldri sett så anspente, slitne i ansiktene og bekymrede ut for meg som da. To store kontraster.

Hei og hå.

En regresjon kommer utelukkende fra en selv. En kan ikke bli fortalt en regresjon. Det er din egen opplevelse der kun du selv vet hvilke klær du hadde på deg (eksempel).
Det er viktig å koble opp opplevelsen fra tidligere liv til nåværende liv, da jeg ut fra erfaring bestemt mener at det finnes en viktig link for balanse og harmoni, spesielt i mann- og kvinneenergi, og i offer- og bøddelroller.
Hensikten er kjærlighet til deg selv, ditt eget univers, og videre til universet utenfor deg.


Gå med kraften 

"mammut":

Hei og hå.

En regresjon kommer utelukkende fra en selv. En kan ikke bli fortalt en regresjon. Det er din egen opplevelse der kun du selv vet hvilke klær du hadde på deg (eksempel).
Det er viktig å koble opp opplevelsen fra tidligere liv til nåværende liv, da jeg ut fra erfaring bestemt mener at det finnes en viktig link for balanse og harmoni, spesielt i mann- og kvinneenergi, og i offer- og bøddelroller.
Hensikten er kjærlighet til deg selv, ditt eget univers, og videre til universet utenfor deg.


Gå med kraften 

Helt korekt, i en regresjon er det du som skal føle, se høre og kjenne igjen, regresjonsveilederen eller terapauten skal kun sette deg i en slags dvale og hjelpe deg i gang, deretter skal han/hun hjelpe deg og vandre rundt i det livet du kommer til, og på slutten skal dere oppsummere...

Tina

Sjelen husker, på godt og vondt fra tidligere liv, også fra dette livet. Mest på godt. Jeg har sett det er en del fokus på negative opplevelser i tidligere i forbindelse med regresjon, for å kunne rydde opp og bearbeide uheldige tankemønster og adferdsmønster. Regresjon kan brukes til så mye mer. Det er noe med livdserfaringen gjennom alle disse årene, den ligger der gjemt et sted. Vi har den i oss, og noe kommer opp av seg selv. Regresjon er en reise i sjelen.

Det trenger ikke være negative hendelser man trenger huske fra tidligere liv. Det kan være gode ting, eller en god følelse som man tar med seg i dette livet.
Veldig interessant dette med regresjon, jeg er åpen for det meste, men av en eller annen grunn har jeg vært i tvil når det gjelder tidligere liv. Da jeg begynte med reading, så kom det ganske tidlig opp tidligere liv på de jeg tok reading på. Jeg husker spesielt ei dame, der det kom ganske detaljert informasjon om to tidligere liv. Jeg hadde da store problemer med om jeg skulle videreformidle dette til damen. For det første så var jeg selv i tvil, om man virkelig har levd før. For det andre er jeg helt enig i det som blir nevnt her, at man bør ta en regresjon selv. Det beste er å oppleve, gå igjennom dette selv. Jeg valgte å fortelle det til damen, og hun kunne bekrefte det med at hun for noen år tilbake hadde fått nøyaktig samme informasjon hos ei annen. Det var visst en mening med at hun skulle få høre om disse to livene. Når jeg tar en reading, spør jeg aldri om tidligere liv, men det kommer ofte opp alikevel. Så hva gjør man da? Jeg vil ikke utelukke, jeg skal jo bare formidle. Men må innrømme at jeg ikke helt er glad for det.

Jeg tok nylig en regresjon selv, og det var litt merkelig om hvordan jeg gikk så i ett med den personen jeg liksom skulle ha vært i et tidligere liv. Jeg sier liksom, for jeg er faktisk ikke helt hundre prosent overbevisst ennå.

"Fønix":

Det trenger ikke være negative hendelser man trenger huske fra tidligere liv. Det kan være gode ting, eller en god følelse som man tar med seg i dette livet.
 
Jeg tok nylig en regresjon selv, og det var litt merkelig om hvordan jeg gikk så i ett med den personen jeg liksom skulle ha vært i et tidligere liv. Jeg sier liksom, for jeg er faktisk ikke helt hundre prosent overbevisst ennå.

Selv fikk jeg en ny mening med hele greia etterhvert som jeg så flere ting og samtidig utviklet meg. Det begynte med at jeg følte at jeg måtte sette noe på plass som jeg gikk og grunnet på. Etterhvert ble det mer som å gå inn i andre livs/menneskers erfaringer på et annet sted til en annen tid og lære eller få noen nye innsikter. Av og til har jeg vært i tvil selv om det virkelig var "meg", andre reiser er jeg mer sikker på, men synes nå at det ikke helt spiller noen rolle. Det er livet her og nå som gjelder, og jeg synes det er viktigst at jeg forsøker å fokusere på hva  som kommer opp til enhver tid.

Så glemte jeg å nevne at jeg også har en mening med det for å rense kroppen, og det som kommer opp der kan være alt fra et år gammelt til tusen år gammelt. Den ene terapeuten jeg har vært hos jobber på den måten. Vi fokuserte på to følelser; vrede og skyldfølelse, så går han ned i lagene i auraen, som han sier. Og da vil nyeste hendelsen i forbindelse med den følelsen være det første som kommer opp. Noen andre som har lignende erfaringer?

Litt mer om Regresjon

Regresjon betyr å føre tilbake
Gjennom regresjon reiser man sjelelig ikke bare psykisk, mange har alle sine sanser med i opplevelsen og derfor kan det ikke bare være psykisk.
Jeg benytter skytsånder eller guider som mellomledd, da ikke alle er i stand til å gå ned i inkarnasjonslagene, disse ligger rundt 4 bane i personens aura, dette er imidlertid over ens drømmelag.
For noen kan det være en traumatisk opplevelse forbundet med tidligere liv, men nettopp fordi man får lov å se det som har skjedd, samt føle det, kan man løse opp i situasjonen.
Andre opplever igjen bare fred ved en regresjon, mange får tak i tidligere lært kunnskap.
Jeg bruker å lede personen så langt at vedkommende for se sin egen død, og det som skjer inntil neste inkarnasjon.
For gjennom å se deres død skjer det ofte en forløsning av dødsangst og frykt, men dette er opp til klienten å avgjøre om de vil, man kan alltid gå ut av opplevelsen og regresjonen hvis noe blir for voldsomt.
De får også mulighet til å gjenkjenne mennesker som har hatt innflytelse og forbindelse på deres nåværende liv linket bak til det livet de er i regresjonen.
Jeg vil samtidig minne om at mellom-livene er nesten mer interessante enn det å se tidligere liv, fordi det er her vi er 100 % oss selv uten egoet som tumler rundt oss i våre vanlige liv

Jaja skrivekløen har vist tatt meg fullstendig i dag dere

Tina

Hurra for skrivekløen
Jeg er ganske ambivalent til regresjon, jeg både tror og ikke tror på det. Litt slitsomt å ha det sånn.
Jeg var innom et mellomliv, og jeg måtte legge fra meg egoet først. For i mellomlivet finnes ikke følelser slik jeg opplevde det,  men alikevel var det en kamp om å forstå det som skjedde der. Jeg kunne jo ikke da være 100 % meg selv da? Da var jeg kanskje ikke i et mellomliv som du nevner Tina?
Jeg hadde en spontanregresjon for ett år siden, og da brøt jeg ut i gråt, jeg kjente en enorm smerte og sorg som det den personen/jeg opplevde i det livet. Jeg så også da den personen døde, og jeg så det fantastiske lyset som kom fra den personen/jeg etter døden. Men alikevel sliter jeg med å tro. Det høres sikkert rart ut at jeg gjør det,folk flest synes det.

Har skrivekløe jeg også    Veldig bra tenkt Tina. Har lenge ønsket meg å se et mellomliv, for jeg tror det er veldig lærerikt. Og også hva slags forhold jeg har hatt med andre før, fordi jeg tror det i visse tilfeller kan øke forståelsen for nåtidige utfordringer. Selv om det kanskje også kan være nok med at man jobber med seg selv.

Vel... Det var en stund siden denne tråden var framme,
men etter et av dagens innlegg om kosmisk ansvar, gikk tankene til...

Ville vi være mer ansvarlige ovenfor hvordan vi behandler moder jord,
om vi visste at vi selv kom tilbake til denne planeten?
Ville kanskje også makthavere bete seg annerledes om dette ble bevist?

Et bevis på dette...?
http://home.eunet.no/~baardaun/Roald.html

Motargumenter... ?
http://www.enhet.no/and09.php

Hva mener dere...?

Takk for at denne tråden dukket opp igjen, og at dere deler så åpent.