Jeg satt en formiddag og undret meg over hvordan en sjel blir til.
Jeg lukket øynene og så flere gjennomsiktige lyskropper på rekke. Det var
flere rekker bak denne igjen, med færre og færre for hver rekke slik
at de formet en trekant med enden "veldig langt ute der borte". Plutselig
snudde alt seg omvendt, og enden plasserte seg i mitt bryst. Trekanten med lyskropper
forsvant for øyet. Så fikk jeg jeg se en slik kropp rett ved siden av meg, med
en slags navlestreng, bundet til kroppen min.
Jeg fikk påfyll av energi under denne opplevelsen. Jeg ble sittende og se ut av vinduet
en stund, og fikk øye på en dame som leide en hund utenfor.
Jeg tenkte: det jeg tenker og føler om disse to nå, merker de ubevisst langt nede i underbevisstheten sin.
Gøy å høre hvordan andre ser de samme tingene/får de samme innsiktene.
