Sjaman.com – Forumarkiv

Gjelder astral reiser her inne, eller burde jeg ha postet det på drømmer?!   Any way - hadde en slik opplevelse i natt, som jeg ofte har. Jeg har hostet i ei uke nå, og fikk ikke sove i natt pga det. Så jeg la meg så behagelig jeg kunne og lyttet etter den infernalske lyden som pleier å komme rett før UKO/astralreiser. Tidligere har jeg bare svevd oppe i rommet jeg ligger i, mens jeg ser ned på de sovende kroppene våre (min og datteren min). I natt ble ikke lyden så intens, men den hørtes mer ut som mykere toner... Ok, litt skarpe toner da, men adskillig behageligere enn de tidligere inn-i-margen høye lydene som nesten bryter smertegrensen i mellomøret mitt. Jeg kjente at sjelen min lå og duppet mellom kroppen og vektløs tilstand, opp og ned. Og så svevde jeg plutselig - til et helt annet og ukjent rom. Samtidig hadde jeg fullstendig overblikk over rommet jeg lå i, hørte den jevne pusten til datteren min, min egen pipende åndedrett (hadde merkelige gurglelyder fra halsen ), kattungen som ville leke med teppene og kjøleskapet som duret inne på kjøkkenet. Men så, i dette ukjente rommet møtte jeg en skygge skikkelse, høy, ca 2 1/2 meter, han var kappekledd. Jeg så ham bare som en skygge. Normalt sett ville jeg ha blitt vettskremt, men jeg innstilte meg på å ikke bli det denne gangen, selv om jeg kjente at det kriblet litt i ærefrykt. Skyggen løftet sjelen min opp, og hele tiden gjentok jeg i meg selv: -Jeg er ikke redd, jeg er ikke redd, jeg er ikke redd... Og jeg ble aldri ordentlig redd. Skyggen løftet sjelen min opp over hodet mitt og snurret meg rundt, fort - mange ganger. Det var nesten litt gøy.

Hm, vet ikke helt hvorfor jeg forteller dette, men jeg har aldri helt skjønt poenget med slike astralreiser, eller hva det nå er. Har hatt dem siden jeg var barn. I fjor høst opplevde jeg noe sprøtt. Jeg svevde opp i taket her. Det er unormalt høyt under taket, bor i en ganske rar, "moderne" leilighet hvor ingen skjønner hva arkitekten har tenkt på da han tegnet komplekset - men nok om det. Jeg svevde i alle fall helt opp, mange, mange meter. Som en gassballong dunket jeg borti taket. Jeg strevde litt med å komme meg ned igjen, og måtte ta meg for på skapet over komfyren. Jeg kjente at fingrene skled litt på stekefettet jeg ikke hadde vasket bort. (Ok, er ikke SÅ glad i å vaske at det blir prioritert ofte .) Vel, da jeg kom til meg selv om morgenen, så måtte jeg lete etter noe i øverste hylle i et annet kjøkkenskap. Og siden jeg ikke rager så veldig høyt over bakken så ble jeg nødt til å klatre opp på kjøkkenbenken. Øynene mine streifet tilfeldigvis bort på komfyrskapet halvannen meter unna, og da kom jeg til å tenke på den nattlige utflukten min. For der, på overskapet, var det ferske fingermerker i fettlaget :whatthef:. Ble ganske forfjamsa, for hverken jeg eller datteren min på 8 år når opp dit, uten å bruke gardintrapp. Gardintrapp har vi ikke her i huset :whatthef: :whatthef:. Jeg skjønte i alle fall at den reisen ikke var noen drøm, for på en eller annen måte må jeg ha vært der fysisk og laget de merkene. Kanskje det er unødvendig å legge til at jeg ikke går i søvne og aldri har gjort det - uansett har jeg måtte kunne fly for å nå opp dit.

Vel, det var bare noen merkelige greier fra meg her

Hei.
Synes absolutt astralreiser hører under her. For en astralreise du har hatt, ja du fikk jo et tydelig bevis av de fingermerkene oppå skapet at det ikke var en drøm (ha, ha, jeg måtte le litt, stilig).
Denne skikkelsen du så , kan det være en hjelper, tror du?
Skikkelig spennende å lese dette.

Jeg mener å ha snappet opp en eller annen plass at Skyggen er en av arketypene. Og, jeg vet ikke om det har noen sammenheng, at Skyggen ofte representerer våre egne skyggesider, de vi ikke helt tør å møte ansikt til ansikt. Jeg vet ikke om Skyggen kan ha vært min egen frykt, men på den andre siden så var jeg jo ikke redd heller. Mulig jeg har blitt så tøff med årene at jeg ikke lenger har så mye å frykte, kanskje jeg har ufarliggjort Skyggen. For noen år siden møtte jeg flere slike Skygger, og da ble jeg vettskremt. Men da ble jeg også vettskremt hver gang jeg ramlet ned i søvnparalyser og fikk UKO også. Føler meg tryggere i dag, heldigvis.

Det med kjøkkenskapet er litt morsomt ja! 

Hej Hege Elisabeth 

Tak fordi du delte dine oplevelser med os, lidt sjove oplevelse; men sikke nogle oplevelser,  men beviser det ikke at der er mere mellem himmel og jord? 
Når man har vendet sig til de oplevelser som Astral rejser og UKo giver en, kan man begynde at nyde dem....

Hilsen Shamanen 

Kan du gjøre en slik reise opp til et mytologinivå, dit hvor du møter Den store kraften, da kan du utføre stor healing. Om du vil prøve, så følg den enkle healingoppskriften. Healing fra det høyeste, som jeg har skrevet om på forsiden.

Om du prøver vil jeg gjerne høre hvordan det gikk.

Mvh Ailo

Takk Ailo, for tipset. Jeg skal se etter teksten på forsiden!

Shamanen, nå slapper jeg mer av under disse reisene og har begynt å nyte dem. Tidligere gjorde de meg bare engstelig og stresset, fordi jeg trodde de tok så mye av energien min. Men jeg har oppdaget at jeg er mye mer opplagt dagen etter en slik opplevelse, enn når jeg ikke har hatt dem.

,

Hei igjen.
Hege Elisabeth, hva er en arketype???

"Kolibri":

Hei igjen.
Hege Elisabeth, hva er en arketype???

Et godt spørsmål som krever et godt svar - og jeg finner ikke noe godt svar på internett, men...! Slik jeg har lært det er arketypene gamle symboler i menneskenes psykologi, fantasi og drømmer. Jung skrev forresten mye om arketypene. Vi kan kanskje si forenklet at en arketyp er et bilde på en følelse?! Arketyper kan være konger, dronninger, hekser, trollmenn, skygger, engler, djevler eller skyggen...alle disse appellerer på en eller annen måte til følelser i oss som er universelle. Arketypiske symboler kan være symboler som viser til fødsel, død, barndom eller Gud. Et symbol på Gud kan f.eks. være solen, det allvise øyet. Hvis du er kjent med symbolikken i tarot, så vil du finne mange arketyper der i Den Store Arkana. For eksempel er kortet Keiserinnen et symbol på den fruktbare moren, Keiseren er den autoritære faren og Eneboeren er den kloke, gamle mannen. Hjelpe meg, jeg vet ikke om du skjønner hva jeg mener - he he he! De fleste tekster som er skrevet om arketyper er kompliserte, så jeg har fortalt det slik jeg har oppfattet Arketyp symbolikken. :whatthef:

Ok, jo jeg ble straks klokere. Du forklarer godt. Også lærte jeg noe nytt.
Jeg har ikke erfaring med tarot, prøvde en gang i tiden å sette meg inn i det, men måtte gi opp.

"Hege Elisabeth":

Men så, i dette ukjente rommet møtte jeg en skygge skikkelse, høy, ca 2 1/2 meter, han var kappekledd.

Jøss, dette var fascinerende!
Jeg har, så lenge jeg kan huske, opplevd å få besøk om kvelden (ikke hver kveld) av et vesen som ser ut som det du beskriver her. Kjempehøy (må bøye seg for å komme inn soveromsdøren), ikledd mørk kappe med hette (ser aldri ansiktet hans) og mannlig. Jeg ser ham ikke med det blotte øyet. Jeg føler at han kommer, det kribler i hele kroppen og jeg kjenner en varme fra der han står. Jeg ser bilder av ham inne i hodet, det er derfor jeg kan beskrive ham.
Det er ikke skremmende, han bare står der og ser på meg. En gang kjente jeg at han holdt hendene over meg, som om han healet meg. Da ble jeg kjempevarm i solarplexus og harachakraet.

Har forsøkt å kommunisere med ham, men har aldri fått svar. Jeg vet ennå ikke hva eller hvem han er.
Noen som har noen tanker rundt dette?

Kali Cherell

"Kali Cherell":

[


  Jeg ser ham ikke med det blotte øyet. Jeg føler at han kommer, det kribler i hele kroppen og jeg kjenner en varme fra der han står. Jeg ser bilder av ham inne i hodet, det er derfor jeg kan beskrive ham.
Det er ikke skremmende, han bare står der og ser på meg. En gang kjente jeg at han holdt hendene over meg, som om han healet meg. Da ble jeg kjempevarm i solarplexus og harachakraet.



Kali Cherell

Jeg opplever det samme. Når jeg ser med det "blotte øye" ser jeg hjelpere som noe eterisk svevende, de består av lys. Noen ganger ser jeg tydelige skikkelser, jeg må gå inn i mitt indre for å se hvordan de en gang så ut, eller det bildet de velger å presentere seg i.
Etter høyden å bedømme tenker jeg kanskje at det er en engel. Vanskelig å si.
Jeg har også opplevd å bli healet, en mannlig hjelper holdt hendene over magen min. Jeg så ham som en skikkelse ved sengen min, samtidig så jeg ham i mitt indre, slik han så ut da han levde.
Denne mannen som kommer til deg, tror jeg har brunt halvlangt hår med fall i. Knallblå øyne. Ser Utrolig snill ut. Har grønn energi rundt seg.
Ikke sikkert det stemmer, er bare noe jeg tror.

Skyggen har jeg møtt ved flere anledninger, og en gang var det ganske skremmende. Da våknet jeg midt på natten av et nærvær, og fra et hjørne i rommet så jeg en skygge som vokste oppover veggen. Denne skyggen tok form som en stor hånd, eller et tre, og strakte seg ut i rommet og over sengen der jeg satt - vettskremt. Jeg følte at all energi ble trukket ut av meg, nesten som om selve sjelen var i ferd med å forlate meg. Jeg fikk til slutt formidlet et eneste tanke: -Ikke stjel energien min! Og skyggen forsvant i intet.

Det sies at når skyggen opptrer så vil vi ofte stå ovenfor andre sider ved oss selv. Ikke nødvendigvis våre skyggesider, men ofte dem. I sær når opplevelsen virker skremmende.

Men jeg har også vært så heldig å få møte lysvesner. For 4 år siden var jeg med ei venninne på fødestuen for å ta i mot barnet hun ventet. Det var en sterk og vakker opplevelse. Da barnet kom ut, og jordmor og barselpleier fjernet slim så hun kunne trekke pusten for første gang, så så jeg dem. Rommet ble badet i et overjordisk og vakkert lys, og to høye skikkelser sto rett bak jordmoren. Den ene var litt mindre enn den andre. Da barnet skrek og alt var vel, trakk de seg gradvis tilbake og alle farger ble normale igjen. Det var bare jeg som så det, men akkurat der og da trodde jeg ikke helt mine egne øyne. Det var som om to engler fulgte en liten sjel hit til vår verden. Det er absoultt det vakreste jeg har opplevd.

Interesant det du skriver om Skyggen. Er skyggen ens egen redsel? Jeg opplever skygger, en mørk truende skygge om natta. Jeg får ikke sove, og får kvelningsfornemmelser. Jeg opplever ikke denne skyggen som en hjelper, men som noe helt annet. Kanskje det er det du snakker om Hege Elisabeth.
Ja, det var sannelig en vakker opplevelse du hadde. De to englene som fulgte barnet inn i verden.

Ja JEG tror det er vår egen frykt som tar form som denne skyggen. Eller at det er sider ved oss selv vi ikke tør kjenne på, vi ikke tør å innse at vi har - av disse aspektene tar skyggen form.

Jeg opplevde en gang på en trommereise å møte en slik kappekledt skygge. Jeg var ikke noe redd for ham, og han ga meg faktisk en kappe til beskyttelse som jeg skulle ha med meg som gave ut etter reisen. Men jeg fikk heller ikke noen svar fra ham, bare en indre tanke om hva kappa skulle være til. Artig å høre at andre har møtt en slik skikkelse også!

Det hørtes ut som en flott opplevelse Stridshjelp! Og velkommen hit

"Stridshjelp":

Jeg opplevde en gang på en trommereise å møte en slik kappekledt skygge. Jeg var ikke noe redd for ham, og han ga meg faktisk en kappe til beskyttelse som jeg skulle ha med meg som gave ut etter reisen. Men jeg fikk heller ikke noen svar fra ham, bare en indre tanke om hva kappa skulle være til. Artig å høre at andre har møtt en slik skikkelse også!

Hej Stridshjelp 

Allerførst VELKOMMEN til dig. Den indre tanke, - er din intuition der "snakker" til dig, lyt ALTID til den, for den kan KUN sige sandheden. Jeg kender andre der har mødt kappekledte skygger, engle eller lysvæsener. Det er normalt. Også det at man nogen gange ikke kan høre dem tale og andre kan høre dem, det er også ganske normalt. Vores møder med andre, kan virke skræmmende nogle gange og som en fredfyldt oplevelse og så smukt andre gange... Det var en dejlig gave at få den kappe til beskyttelse, benyt dig af den og pas godt på den 

Hilsen Shamanen 

,