Så kom lysglimtene, og jeg kjente en sånn herlig god sterk kraft. Jeg sank inn i dette hvite, og det eneste som betød noe var den gode kraften. Det begynte å vibrere under føttene mine, så ble jeg helt lammet og det kjentes ut som om noen røsket ut noe fra magen. Magen får visst gjennomgå for tiden.
Jeg åpnet øynene, og der ved skapet stod det en høy engel. Han viste seg tydelig, jeg så at han var mørk i håret, detaljene ved ansiktet var utydelig. Men i og med at jeg skvatt til, ble han mer eterisk. Tidligere har det vært vanskelig å se en engel, de er så eteriske og diffus i forhold til hjelpere.
Jeg tror at engler er en kraft, de består av lysenergi. Jeg har hørt de kan forandre seg i formen, at de kan tre frem i en menneskeform. Men nå var det første gangen jeg så det så tydelig, og jeg er/var i hundre før i dag.
Jeg lukket øynene igjen, og der kom det frem ei løve som stod og brølte meg opp i ansiktet. Like etterpå kom det en ulv, svart og hvit. Jeg tror denne ulven hører til noen andre jeg, den ulven jeg vanligvis ser er enten hvit eller grå og hvit. Den løven har jeg også sett før i det fjerne, men i går stod den altså og brølte meg opp i fjeset.
Jeg aner ikke hvorfor, for løven forsvant etter en stund.
Så skjedde det ikke mere, for jeg gikk ut av det, ville ikke mer.
Det tok lang tid før jeg sovnet, men jeg er ikke trøtt i dag og har masse energi
