Sjaman.com – Forumarkiv

I det siste, så har det skjedd mye, som jeg ikke kan sette fingeren på. Før jeg fant dette hærlige forumet, så visste jeg jo ingenting.

I det siste, (tror jeg fortalte litt om det under spørsmålet om tap av energi).....så føler jeg at "noe" skjer med meg. Når jeg lukker øynene nå for tiden, for å slappe av, koble ut, å fjerne tanker......skjer det noe. Jeg blir helt rar i hode, akkurat som om hode har tenkt å lette/frigjøre seg fra kroppen....å så kommer disse høye tonene, suselyder. I går kveld var det ekstremt. Jeg satt som vanlig ved pcèn og gjør det jeg pleier å gjøre. Leser det jeg kan om ting jeg lurer på, blant annet leser jeg en del her inne, om andres erfaringer. Så merka jeg plutselig at alt var så stille. Ikke en lyd. Jeg bor rett ved en hovedvei, hvor det hele tiden er trafikk, jeg bor også rett ved en liten dal, midt i byen, hvor det er enormt med fugleliv. Ikke en lyd var å oppdrive. Å det før kl tolv på kvelden, en fredagskveld. Jeg går bort til sofaen som står under vinduet. Da blir jeg helt svimmel, jeg får lyder i hodet/øra....susepipetoner, høyere enn noen gang. For første gang kjenner jeg prikkninger i panna og hodebunnen, å det er akkurat som hele rommet forandrer seg.

Så er det da to ting jeg lurer på, da kommer nemlig skeptikeren frem, jeg nevnte her på forumet at jeg hørte disse lydene, å noen ga meg svar på at det kunne være at jeg opplever et høyere nivå?....engler?....

Hun som svarte på dette, nevnte også at man kunne kjenne prikninger og kløe i hodebunnen. Det hadde ikke jeg opplved da. Men det gjorde jeg i går, å da tenker jeg...hmm, det må være fordi du har lest om det. Men samtidig så hadde jeg jo ikke tenkt på det heller, da det skjedde. Jeg er så redd for å lure meg selv, at jeg opplever noe etter å ha lest det. Men...så vet jeg jo også at det er jo noe i det ....Æsj, det er litt motstridene nå om dagen.....

Så, jeg har i mange år hatt epilepsi, er kvitt det nå, men det jeg opplever, kjenns ut som et annfall, å det er jeg livende redd for. Jeg hater den følelsen som kommer når et anfall er på vei. Å dette kjenns likt ut, bortsett fra at jeg vet det ikke er epilepsien, i ogmed at bilder dukker opp, noe som det ikke gjør når man får annfall. Da kjenner man den følelsen, å så vet man ikke mer før man våkner igjen. Så dette er ikke epilepsien sin skyld. Men...dette hindrer meg i å tørre å oppleve det som skjer, ta i mot det som skjer, å da blir jeg lei meg. For det er jo egentlig så deilig, så godt, men panikken tar over.

Er det noen som har vært borti noe lignende?....som kan ha et godt råd?

Litt fortvila her

Hei
Det var visst jeg som nevnte dette med engler.  Nå har jeg visst kommet med et veldig kort svar, og skulle nok ha forklart litt nærmere hva jeg mente. Til å begynne med da jeg begynte å interessere meg for det alternative, og da sjamanismen, så opplevde jeg alt dette du beskriver. Jeg opplevde disse høye tonene, jeg forsvant liksom inn i et,hvordan skal  man beskrive det,at rommet forandrer seg, veggene ble borte, og jeg forsvant inn i en hvit tåke.Her fikk jeg forklart at jeg så inn i en annen dimensjon, her kan jeg også oppleve å møte hjelpere/engler/guide
I denne tiden var jeg enormt plaget med hodepine(jeg som sjelden hadde hodepine), og prikkinger/stikkinger i hodet.
Jeg fikk da forklart at det skjedde en åpning i hodet, pluss at mine frekvenser ble øket. Jeg opplevde også bilder i hodet, jeg så skikkelser som beveget seg rundt. De har jeg sett før, men denne tonen i ørene holdt på å gjøre meg sprø. Jeg syntes det var merkelig, og jeg ble engstelig . Et godt tips er å være ute i naturen, for å balansere
Jeg skjønner godt at du er bekymret for om det er epilepsien som er kommet tilbake, og det kan jo være lurt hvis du bekymrer deg å få sjekket dette ut. Men hvis du ser bilder og som du sier det kjennes godt ut, så har det sikkert en annen årsak
Skulle ha skrevet mye mere, men nå må jeg legge lillegutt her.
Håper du forstår bedre hva jeg mente.og det er ikke sikkert at jeg har rett i det jeg sier.

Prikkinger og stikkinger har jeg kjent når jeg har jobbet med chakraene mine, og prikkinger i hodet
tror jeg da kan tyde på at kronechakraet jobber.
Selv hadde jeg en periode da jeg følte meg veldig elektrisk i hodet. Samtidig hadde jeg en opplevelse av
at verden rundt meg føltes merkeligere og merkeligere for hver dag som gikk, og jeg følte at
jeg begynte å få opp øynene for hvor utrolig merkelig denne verden er....eh....merkelig og atter
merkelig...finner liksom ikke flere ord... Jeg hadde hatt noen elektriske drømmer før det, og på
denne tiden da jeg følte meg elektrisk i hodet, oppdaget jeg også lyskroppen jeg har med meg.
Jeg så at livet faktisk bostavelig talt henger i en tynn tråd 

Takk for svar dere! 

Vet dere, det er så deilig å ha noen å snakke med om dette.

Håper jeg ikke maser, men det skjer så mye rundt meg nå, føler at det kommer dettende over meg, å jeg vet ikke om jeg er helt klar ennå!

Men så er jeg jo flink til å sette det på årøve også da, selv om jeg er redd.

La meg ned på sofaen i sta, å slappet av, etter å ha sett masse surrete bilder, untatt konturene av en ulv, som jeg ikke har sett før nå....merket jeg at det jeg skrev over her kom tilbake igjen. Men mye sterkere. Pipelyder, tung i kroppen, lett i hodet...så jeg prøvde å holde ut, ikke la panikken overta. Jeg kjente masse prikninger i hodet, ansiktet kjentes stramt ut, det stakk i brtstet og magen....men da det ble så sterkt at det kjentes ut som om hele kroppen skulle til å lette, akkurat som en gjennomstrømning av noe, tok panikken over, å jeg bråreiste meg opp av sofaen.

Det er jeg så lei meg for, akkurat nå som jeg turte det et stykke lengre. Får håpe jeg blir modigere lengre neste gang.
Hva kan det ha vært for noe?

Om du maser, nei, overhodet ikke. Det er bra og lærerikt for meg også og dele erfaringer med andre.
Så synes jeg det er positivt om jeg har noe jeg kan bidra med.
Fortell gjerne mer, jeg synes det veldig intressant. 

Så enig med kristin her, du maser ikke. Er det ikke flott å kunne spørre her inne, få svar, gi svar, dele opplevelser, fortelle vitser, historier m.m.  Det er et sånt herlig forum med flotte folk her inne

Om det er flott ja.....

Det er såååå deilig....endelig noen å snakke med, som appåtil ikke sitter som et spørsmålstegn, å lurer på om det lissom er tid for å ringe den gule bilen, hahaha....

Er så gla for at jeg meldte meg inn her, å for å ha noen å snakke med