Sjaman.com – Forumarkiv

Hej alle 

UKO eller Astral-rejser er der mange der har prøvet uden at vide hvad det er. Det at  Det at astralkroppen kan forlade vores rigtige krop, kan være en ting man ikke taler med andre om, fordi hvordan foklare man det til andre der ikke har prøvet det?
Men alle kan lærer det.

Monroes tip til astral-rejsende

Ifølge Robert Monroe kan enhver rejse ud af kroppen – det kræver kun øvelse og ønsket om at gennemføre det. For dem der forsøger sig med UKO, foreslår Monroe følgende retningslinier:

1. Læg dig i et varmt og mørkt værelse, hvor du ikke bliver forstyrret, i en behagelig stilling med dit hovedet pegende mod nord. Løsn dit tøj og fjern eventuelle smykker.
2. Slap af i sind og krop. Luk dine øjne og træk vejret regelmæssigt med let åben mund.
3. Fokuser på en enkelt forestilling, mens du synker mod søvnen. Når du når stadiet mellem vågen og  sovende tilstand, skal du forstærke din afslappethed ved at koncentrere dig om mørket bag øjenlågene.
4. For at fremkalde de vibrationer, som angiveligt indvarsler en UKO, skal du fokusere på et punkt ca. 30 centimeter fra din pande. Forlæng trinvist afstanden til et par meter og træk en imaginær linie parallelt med din krop. Mens du fokuserer på det plan, forstiller du dig vibrationerne og trækker dem ned i dit hoved.
5. Få kontrol over vibrationerne ved bevidst at lede dem gennem din krop – fra dit hoved til din tæer og tilbage igen. Når du først har lært at fremkalde disse vibrerende bølger på mental kommando, er du klar til en adskillelse fra kroppen.
6. For at forlade kroppen skal du koncentrere dig om, hvor behageligt det ville være at flyde opad. Fasthold denne tanke, og din astralkrop vil begynde at stige.
7. For at vende tilbage til det fysiske jeg, skal du blot fokusere på en sammenføring af de to eksistenser.

God rejse.

Skriv om det virker eller om I har en anden måde at gøre det på, giv jeres viden videre til os andre.

Hilsen Shamanen   :icon_biggrin:

Håper noen vil prøve dette i løpet av helgen, så det blir noe spennende lesning på søndag når jeg kommer hjem. (Drar på hyttetur nå i helgen.) Så kan jeg fortelle om mine erfaringer når jeg kommer hjem.

God helg til alle

,

Hej Hege Elisabeth 

God week-end og god rejse 

Hilsens Shamanen 

Hei shamanen!
Jeg har aldri opplevd en slik astralreise, ut av kroppen opplevelse. Har litt lyst å prøve dette, men syns det virker litt "skummelt".
Enn hvis man ikke klarer å komme tilbake, kan det skje? Høres sikkert dumt ut, men er redd for det.
Jeg har ingen problem ellers med å reise i mitt indre, og å visulalierere.

Hej Kolibri 

Nej du vil altid komme tilbage, specielt hvis du gør hvad der står i punkt 7. Men du behøver ikke at gøre det, det er helt frivillig, og føler du dig utryg, skal du ikke gøre det. Så tag du på dine rejser i stedet for.
Dette indlæg er for det første til de mennesker der har prøvet en Astral-rejse unden at vide hvad det var, så de kan se få en større forståelse - og for det andet til de mennesker der har LYST til at prøve det.. 

Hilsen Shamanen 

Ok, har veldig lyst til å prøve, er jo nyssjerrig
Det må oppleves fantastisk for de som har gjort det. Gleder meg til å få høre om de som prøver dette.

Jeg kjenner litt til dette, men noen oppskrift bruker jeg ikke. Hos meg kommer de bare. Men ikke gjør det hvis du er litt engstelig for hva som skjer. Jeg vet av personer som nærmest ble helt hysteriske av disse opplevelsene.
Det beste er og få i passe doser, slik at man vet at man takler det som senere vil komme. 

Jeg bruker heller ikke noe "oppskrift" det bare kommer helt spontant! Bare det at det varer så kort tid... er kanskje litt ukonsentrert....

Nå er jeg tilbake fra hyttetur! Åh, det var skjønt å komme seg ut, sitte ved bålet og gni røyk ut av øynene

Vel, UKO... Det har jeg hatt siden jeg var barn, og det skremte meg noe helt vanvittig. Det kom spontant mens jeg svevde mellom våken tilstand og søvn. Kroppen var helt fastlåst, jeg følte meg som de egyptisk mumiene og var vettskremt. Ofte kom det voldsomme opplevelser/drømmer i tillegg. Jeg husker også at jeg pleide å klore meg fast i lakenet, rommet snurret rundt i voldsom fart, og selv om øynene var lukket så klarte jeg å se gjennom øyelokkene. Da jeg var 16 år ble jeg veldig syk med influensa. Jeg bodde alene på hybel mens jeg gikk på skole. I dagevis svevde jeg i feberdøs og fikk hallusinasjoner om slanger og krypdyr som kravlet over dynen min. På en måte fikk jeg jaget dem bort og roet meg selv ned. Så åpnet jeg øynene, og da sto jeg i sengen, med føttene ned i min egen kropp. Så svitsjet bildet og jeg lå på ryggen på gulvet. Jeg hadde bare en T-skjorte og undertøy på meg. Så begynte kroppen å gli over gulvet, opp veggen, langs taket - jeg kjente teppegulvet mot ryggen, og plankene i taket. Jeg stoppet over sengen jeg lå i, hang fast i taket og så meg selv ligge å sove. Jeg så også at klokken var rundt 5 på ettermiddagen. Så sank jeg ned i kroppen min igjen, slo opp øynene og registrerte at klokken stemte. Senere, da min datter var 2-3 år lå jeg nede og sov ettermiddagshvil på rommet. Jeg våknet (trodde jeg) og gikk ut i gangen. Jeg var veldig søvnig og blikket var slørete. Jeg hørte at hun så på Løvenes Konge ovenpå. Jeg skulle til å ta et skritt mot trappen, men i steden svevde jeg opp mot taket og seilte opp trappen. Hun satt på fanget til faren i godstolen og de så på TVen sammen. Jeg var ganske forfjamset, men kom meg ned igjen på rommet. Men jeg kunne ikke se kroppen min. Så våknet jeg, gikk ut i gangen...trodde jeg. Nok en gang lettet beina fra gulvet og samme prosedyre skjedde. Jeg svevde opp og ble hengende over dem, prøvde å rope og vinke til dem. De snudde seg faktisk begge to, men ingen av dem så meg, og ingen av dem sa noe - de bare så videre på Løvenes Konge. Jeg syntes det var merkelig, men kom meg ned på rommet igjen. Men ingen lå i sengen, bare teppene. Så våknet jeg, denne gangen på ordentlig - selv om jeg var usikker selv . Jeg lå helt under dyna med hele kroppen min, ingen kroppsdeler lå utenfor. Det var første gangen jeg skjønte at de opplevelsene jeg hadde hatt siden barndommen var ut av kroppen opplevelser. (Min datter og faren satt forresten i stolen og så slutten av Løvenes Konge da jeg GIKK opp til dem.)

Jeg kan til dels fremkalle slike UKO i dag, men oftest kommer det spontant mellom våken tilstand og søvn. Og i de siste årene hører jeg en slags radiobølge lyd samtidig, som om noe prøver å søke seg inn på en kanal. I dag blir jeg ikke redd, men klarer ikke alltid å slappe av heller. Mest fordi jeg oftest er så trett at jeg bare har lyst til å sove. Har skrevet et lite innlegg her på forumet en eller annen plass om min tur oppe under kjøkkenskapene, der jeg laget fysiske fingeravtrykk mens jeg hadde en UKO. Dette er bare noen av mine erfaringer med dette. Har aldri helt skjønt hensikten med dette, men har akseptert at det "bare er sånn".

Hej Hege Elisabeth 

Sikke en oplevse du har haft,  :whatthef: man kan godt forstå når mennesker bliver skræmte over det man oplever når man har en UKO...
Det er en anden verden, når ens krop og sjæl ikke er sammen.
Men det er bare sådan at nogle kan gøre det spontant medens andre kan gøre det mere kontroleret. Dejlig at du ville dele din UKO med os andre.

Hilsen Shamanen 

æ har også hatt sånne opplevelser siden æ va en liten jente.. men æ brukte å  dra ut av huset, og reiste litt rundtomkring.
æ va overbevist om at æ kunne fly, så æ brukte å fortelle det til mine venner. de fortalte det til sine foreldre, og æ fikk kjeft av de voksne fordi æ fortalte sånne løgnhistorier ... så det ble brått slutt på de historiene. æ fortalte mine venner kossen de kunne øve seg på å fly... det va jo bare å legge seg på senga og lukke øynene, deretter kunne de begynne med å fly frem og tilbake i rommet sitt.....æ va SÅ overbevist om at alle kunne det, og at det va helt vanlig... he,he... morsomt å tenke på nu....når æ vet bedre.

Hej ædni 

Det er så forfærdelig at ødelæge det åndelige i et barn, da børn er mere "åndelige" en s de voksne. og til med sige at det var en LØGNEHISTORIE....   :whatthef: Hvad går der af de voksne, hvorfor hører de ikke hvad deres børn siger. 

Jo mere vi taler om disse ting, finder folk ud af at det er normalt, at det kan forekomme.

Hilsen Shamanen 

det va heldigvis ikke mine foreldre som sa at æ fortalte løgner, men foreldrene til mine venner.... men alt det handler jo om uvitenhet...  de vet ikke bedre, og tror kansje ikke på sånne ting, eller tror ikke at sånne ting kan skje..
heldigvis vet vi bedre, og kan ta barna våre på alvor.

Hej ædni 

Det var godt dine forældre troede på det, for det hører man jo også, at forældre ikke tror på det deres børn fortæller.... UHA UHA  :whatthef:

Hilsen Shamanen 

Det er så mange som ønsker seg ut-av-kroppen opplevelser, men ingen sier noe om hvorfor. Hva er poenget eller målet med det?
Bør man ha et mål med det, eller er det bare en morsom ting å kunne gjøre?
Og,- er det et tegn på åndelig utvikling at man kan??

Hej WhiteOwl 

Du har så ret i, at der er mange der gerne vil lære at gå ud af kroppen (UKO) målet at vel at møde andre sjæle, - du kan rejse hvorhen du vil, for der er ikke noget der hedder tid, sted eller rum...   og medens man er ude af kroppen, plejer man at få en indsigt.. 

Hilsen Shamanen 

Hei.
Jeg har ikke prøvd den teknikken ennå, og tror nok jeg skal vente. Kankje det skjer spontant en gang.
Det hørtes jo voldsomt ut det du opplevde Hege Elisabeth, samtidig må det være fint å kunne sveve fritt rundt.
Morsomt det du sa ædni om at du gikk rundt og sa at vi alle kunne fly. Det gjorde jeg også til mine venner, jeg har aldri hatt ut av kroppen opplevelse, men jeg mente bestemt at vi kunne fly.

Hej kolibri 

Man skal ikke gøre ting man ikke selv har lyst til. og du skal nok tage det med ro, indtil du spontant selv gør det eller du er parat til det, for det er ikke legetøj vi har har med at gøre, så man skal være sikker om man vil, - ellers er det bedst at lade være.. 

Hilsen Shamanen 

Hei på dere 

Fikk lyst til å fortelle om en veldig rar opplevelse jeg hadde.
For min del får jeg oftest slike opplevelser spontant, de kommer i perioder. Denne skjedde for et par år siden. Jeg satt på gulvet, foran stereoanlegget og satt igang noe musikk. Musikken hadde akuratt begynt, og veldig plutselig er jeg et annet sted. Det føltes ikke som det var noe tid fra jeg satt på gulvet i stua til jeg var der. Og nå kommer det sprøe! Jeg var Jesus/inni Jesus kropp og hang på korset. Tilstedeværelsen her føltes med alle mine sanser og litt til. At jeg var Jesus bare viste jeg og jeg hang der og så utover menneskemengden som var samlet. Jeg kjente sterke følelser av kjærlighet mot alle jeg så. All smerte var borte, det eneste som eksisterte var kjærlighet til ALT. Enorm lykke og kjærlighet omsluttet hele meg. Fikk en følelse av forløsning. Så, bare var jeg på gulvet i stua igjen. Har tenkt mye på denne opplevelsen og har mange teorier om den, blir allikevel ikke helt klok på hvorfor jeg ble vist dette. Tenker noen ganger på at dette ble vist meg for at jeg skal lære av det Jesus erfarte i forhold til å komme gjenom all smerten, frykten, fordømmelsene osv., men da får jeg en enorm prestasjonsangst. Jeg føler ikke all denne kjærligheten, i så fall i veldig korte perioder av gangen. Ganske heftig å leve opp til mener jeg da! Er ikke kristen selv men har et forhold til Jesus-skikkelsen. Det har jeg til mange andre skikkelser også.
Er det noen her som får noen tanker om dette?

Lille Ulv

Hej Lille Ulv 

Det giver altid en forløsning at møde Jesus og mærke den enorme kærlighed fra ham.
Ved at få kærligheden gennem Jesus, mærker man også smerten han gik igennem for os her på jorden. Husk det er ikke dig der skal få prestasjonsangst. Du bør huske den følelse af kærligheden, som du motog, så du ved hvordan du giver den videre...Den oplevelse du havde var en lærdom... 

Hilsen Shamanen 

Takk for svar

Nå merket jeg ikke smerten gjennom han, som du sier, så det vet jeg ikke noe om. (Vet mye om den fra før av :icon_smile:) Fikk kun kjenne på kjærligheten. Selvfølgelig var det godt å få kjenne nåden, den kjennes jo litt innimellom den. I denne opplevelsen var den total/kompromiløs. Og for å være helt ærlig har den i ettertid vist meg hvor enormt langt unna jeg selv er en slik tilstand.
Jeg trenger ikke å anstrenge meg (eller burde noe) for å huske den - det sitter i kroppen.

Men, nå avsporer jeg jo egentlig temaet. Det jeg syntes var spesielt med opplevelsen var måten den skjedde på også. Jeg sitter på gulvet i mitt hjem, fullstendig tilstede i en hverdagsbevisthet og er opptatt med sysler - i løpet av ingenting er jeg totalt et annet sted. Litt skremmende og fantastisk på en gang. Enda godt ikke det skjer i hytt og kapine 

Lille Ulv - AHOOUUUU!!!

Hej Lille Ulv 

Åh, hvor jeg kender det, at sidde stille og roligt og pludseligt blive kaldt bort. Jeg husker en gang jeg kørte bil, og pludselig... Hvor jeg råbte så højt jeg kunne: " For fanden mand, jeg kører bil nu, så vent. Jeg fik lov at vente til jeg kom hjem.....Hvor man INGEN kontrol har over hændelsen, - men kontrollen kommer tilbage, - tro mig... Nu kan JEG kontrolere det.... nu er det mig der bestemmer, hvornår jeg vil gå bort i åndeverden.
Så bliv ikke skremt, følg med nu og senere vil du bestemme hvornår du ønsker at rejse...

Hilsen Shamanen 

Hei,

da jeg gikk i fjerde klasse på barneskolen holdt vi på med noe vi kalte "å besvime hverandre". Vi satt på huk og hyperventilerte i et halvt minutt eller så, for deretter å reise oss raskt opp, med ryggen mot veggen, en medhjelper klemte mot halspulsårene, med påfølgende besvimelse selvfølgelig. Ble slutt på det hele da lærerne fant ut av det.  Men for min egen del så var jeg stadig vekk utenfor min egen kropp.

Spesielt en gang jeg fremdeles husker veldig godt. Jeg og en venninne gjorde det i kjellergangen heime hos henne. Jeg gikk ned for tellling, og lå på golvet å dunket hodet i betongen, mens venninna mi ristet i meg for å få meg til å slutte. Alt dette så jeg fra oppunder taket.

Vi syntes det var veldig spennende ja!

Å få en ut av kroppenopplevelse er en flott følelse... men å gjøre det på den måten høres ikke særlig bra ut... Ikke rent ufarlig.  :whatthef: