Spist av en drage

Anonymous

Tror du på drager?

Jeg tror ikke uten videre på drager, nei..
drager lyger noen ganger helt som det passer dem.

"- På ei reise ble jeg en gang spist av en drage.
Det var en rosa drage av Luna-klassen.
Med nydelige tenner, tusener av tenner,
som levde, og åt av seg selv.

Idet jeg til min ekstatiske fryd,
ble satt til livs, lys levende,
og fortært, for vi avgårde gjennom rommet.

På Venus, var dragen blitt grønn,
og vi hadde gjort unna vår reise."

( eksempel på drageskrøne )

Kraft og visdom

Jeg møtte drager igjen, drager er nyttige for kunstnere. De kan trygt assossieres til skaperkraft, og det finnes drager for ethvert aspekt.

Mange store kunstnere har eller blir en drage, for en drages karakter kan skape forutsetninger for å skape, eller å manifestere ideer. Spirituelle drager befinner seg dessuten midt i sitt eget Univers. De kan også være gamle, og ha meget å gi av kraft og visdom.

Nå må det snart bli slutt med all den mytologiske dragedrepinga? Drager er flotte dyr, som skulle respekteres og belives i våre panteoner

Dragen er i mitt univers en metafor på verden, livet, tilblivelsen og skaperkraften.

Jeg etterlyser flere syn på drager?

GjenopprettetMedlem

Drager er jo et mytevesen - og har aldri vært virkelig. Så da må man inn i myteverdenen for å finne ut mer om dragen. Det er jo ikke så kjent for meg. Men en drage vokter alltid en skatt. Eller den har bortført en prinsesse som må reddes. Det er den som gjør helten til helt - for helten må jo ha noen å beseire. Har du på en reise beseiret en drage, har du gjort en bragd, overvunnet noe i deg selv. Man kan også spille på lag med en drage. Sitte på dens rygg og fly i luften og redde verden.

Når du blir spist av et dyr i drømmer og på reiser, kan det være svært positivt. Det kalles ofte Egodøden her inne på Sonen. En side av deg som du ikke lengre har bruk for er rensa bort. Det fins sikkert mye å lese om egodøden på ulike tråder her.

Dragen ble vel oppfunnet som mytevesen etter at man fant dinosaurbein. Dinosauren er jo noe av det første som levde på jorda og symoliserer urvisdom.

Mvh Stridshjelp

Anonymous

Intressant det du skriver her.
Spirituelle drager befinner seg midt i sitt eget univers, og symbol på skaperkraft.

En gang jeg så en drage:
Jeg var litt nedfor og lei av livet, og jeg gikk og kjøpte litt røkelse, en blå stein og indianermusikk.
Så satte jeg på musikken og la meg ned for å slappe av. Da fikk jeg for første gang en lysdrøm. Jeg kom
inn i et lysende ørkenlandskap og framfor meg stod en pyramide. I luften kom det flyvende en buddha-lenke/bønnelenke som plasserte seg rett over pyramiden og gjorde spiralbevegelser (den var en blanding av lysende hvit og gull). Så forvandlet den seg og ble til en drage som fortsatte den samme bevegelsen.
Ved siden av pyramiden sto en engel med et lysende blått sverd

En annen gang jeg kanskje så en drage:
Har oftest tenkt at dette var en krokodille eller en alligator, og av og til lurt på om det var en drage, for landskapet var jo ganske eventyraktig.
Alt var helt svart og eterisk. Jeg så bare hodet på den over vannflaten, og i bakgrunnen så jeg et slott med
et slør av bevegelige regnbuefarger på overflaten. Da jeg var i dette landskapet, følte jeg at jeg kunne skape hva som helst, og i tiden som fulgte, fikk jeg mye mer innsikt om hvor mye man skaper selv.

Så med din beskrivelse av drager, høres det ut som om det siste også var en drage. Den hadde jo et mye mindre og mye søtere hode enn en krokodille, i så fall måtte det ha vært en alligator, men jeg synes nesten den var for søt og liten til det og.
Fargen svart kan jo stå for noe opprinnelig, et slags råstoff, ifølge det lille jeg har lest om alkymi.
Takk for at du minte meg på dette Susamel.

GjenopprettetMedlem

Det er kun her i vesten at dragen må bekjempes fordi den vil noe ondt...
I form av vestlige eventyr står dragen derfor for mørke sider i oss selv som må bekjempes for at vi skal bli fri, fordi vi bruker lystets kraft til å vinne over dragen.

I Sør-Amerika er dragen fra tidligere tider et symbol og "kraftdyr" for retningen nord i medisinhjulet.
I Kina er dragen fortsatt den dag idag et levende symbol.
Så jeg tenker at den innehar en type kraft som kanskje er noe fremmed for oss i vesten.
Vi får kalle den inn og se hva den har å bidra med!

Vennlig hilsen Hlin.

Anonymous

Har ikke så mye peiling på drager...annet enn at de hører inn under mytologien. Visuelt kan de vel fungere likegodt som noe annet dyr. Har ved flere anledninger hørt om møte med enhjørningen i meditasjoner og reiser...så hvorfor ikke en drage.?
Om jeg tror på drager. Tja, det gjør jeg vel med tanke på at det faktisk er noe som kalles for drager. De finnes jo i eventyr, på bilder (tegninger/maleri) og er i sannhet virkelig for barn, så hvis jeg skal spørre barnet i meg, blir svaret klart...ja. Selv om de ikke har vandret eller vandrer rundt i fysisk form, er de nok der...et sted.

GjenopprettetMedlem

Drager har gitt folk mye inspirasjon

Anonymous

"Hlin":

Det er kun her i vesten at dragen må bekjempes fordi den vil noe ondt...
I form av vestlige eventyr står dragen derfor for mørke sider i oss selv som må bekjempes for at vi skal bli fri, fordi vi bruker lystets kraft til å vinne over dragen.

Intressant, for da jeg så den svarte dragen, var det liksom frykten jeg utforsket. Det slo meg mens jeg lå der og betraktet den, at hvis jeg ble redd, ville den blitt skummel og forvandlet seg til et monster.
Og det du skriver virker da fornuftig, for det kan ha noe å gjøre med at det negative rundt oss, kan forandres av oss selv.
For meg blir det en form for energi, som alt er, bare at det lever i en annen dimensjon. Hvis jeg skader hjernen min, vil jeg jo ikke plutselig ikke være her lengre, eller hvis jeg sover eller drømmer, så er jeg jo ikke her da heller. Så virkeligheten er en illusjon, slik den svarte dragen hjalp meg og få et klarere bilde av.

GjenopprettetMedlem

Har vel ikke så mange syn på drager, men jammen har jeg møtt en av dem flere ganger....veldig artige møter

Har brukt en del tid på å finne frem til hensikten med dens tilsynekomst hos meg og er fremdeles ikke i noe mål med det. Men den virker både allvitende og mektig, foruten å ha både glimt og humor.

Oppi det hele har jeg blitt veldig fasinert av symbolikken i vedlagt bilde og grunner fremdeles på inneholdet her kontra opplevelsene med dragen og også andre ting i livet. På et vis kjenner jeg at dette bildet av QuanYin som temmer dragen inneholder mye mer enn selve dragesymbolet.....det er der jeg selv står for øyeblikket.

UlveMor

📎 budha-1.jpg