Sjaman.com – Forumarkiv

Etter mange års fravær er de tilbake i livet mitt.
De følger sjelden med når eg drar hjemmefra, men noenganger er de med.

Det er noe eg sjelden snakker om til andre. I dag, mens eg stod ved kjøkkenvinduet, stod den eldste av dem (tror han er eldst, han er den som viser seg først og er synbart eldre enn de andre)
oppe på bakketoppen ved lavvoen min og vinket. Han kalte på meg.
Dragningen mot han var fryktelig sterk, enda eg slett ikke hadde tenkt meg ut i kulden.
Men eg tok med tromma og gikk opp. Det var såvidt eg klarte å få fyr på grua, en sur, bitende vind fra sørvest gjorde det vanskelig.
Og eg fikk ikke "hjelp", slik eg har fått tidligere.

"det er på tide du bruker stemmen din" - sa han og stod stødig i lavvo åpningen.

Eg skvatt bra! For eg har aldri hørt han si noe før!

Det ble stille og eg følte en indre ro senke seg I MEG.
Bålet begynte å brenne fint. Eg tenkte at eg skulle si noe; liksom forsvare meg på en måte.
Men hvor mye eg prøvde så kom ikke et ord ut av meg.. Det var som om stemmen var borte.

Det knaket i tromma mi, og eg begynte å tromme svakt..
"bra" - sa han og forsvant.


Forstår nok litt hva han mente med at det er på tide å bruke stemmen, men forvirringen er stor når eg tenke på at eg ikke fikk sagt noe..


Vel; nå har eg begynt "å bruke stemmen min" - føle eg; ved å dele denne opplevelsen med dere her på sjamansonen..

Nesten som om eg føler meg vågal!!

Støtter "eldstekaren" og stemmer i; Bra! - Vågal e Knaillbra 

Bra!!!!..

Den som intet våger, intet vinner......(Også en påminnelse til meg selv  :P)
Vær vågal og lev....bruk stemmen og bli hørt. Takk for at du deler med oss  :wub:

For en fornøyelig liten historie!
Det er så koselig med disse småfolkene som tusler rundt oss.
Da jeg flyttet hit hvor jeg bor nå, påsto min bedre halvdel at det levde en del "smånisser" i skogen rundt huset her (han bygde huset 5år før vi ble ilag og jeg flyttet hit). Jeg tok det som en spøk og var sikker på at det var noe han fant på for å gjøre det litt spennende for ungene. Men i ettertid har jeg opplevd små rare ting både ute og inne som kan tyde på at vi ikke bor her alene.
Synes det er koselig, jeg!

Les tråden "Småfolk og alver" startet av Wolf under "Sjamaner og økologi" - da føler du deg straks litt mindre vågal - eller du lurer virkelig på hvor det hele ender opp. Jeg har også beskrevet en opplevelse der.

Heldige dere da, som har de rundt dere..

"Silva":

Heldige dere da, som har de rundt dere..

Ååå døm er nok rundt om deg også, og døm kommer når tida er inne.
Din tur kommer Silva

I hope so.....

Lykke til med å bruke stemmen din Livvil 

"Livvil":

Etter mange års fravær er de tilbake i livet mitt.

Det var en fin opplevelse å lese Livvil 

Hvordan ser de ut ? Og er de som spøkelser eller skye mennesker ?

For en fin opplevelse. Blir litt misunnelig på dere som opplever sånt.

Tromma, og verdenstromma er vel en ting du har gitt stemme til..

En flott opplevelse sikkert.. lykke til med å fortsette med å bruke stemmen din..

Vil gjerne høyre meir av den stemma di.
Spennande at du har småfolket så nær innpå deg.

Eg har ofte "følt" dei,på veg opp til stølen.

Litt interessant at de snakker til deg synes jeg, det har jeg aldri opplevd. Jeg har dem rundt huset mitt, noen ganger er de inne også, men jeg har aldri opplevd at de gjør noe forsøk på å kommunisere med meg. Det er ofte jeg snakker til dem, men jeg har aldri opplevd at de snakker til meg.

Det er så fint å høre om slike opplevelser. Jeg blir så glad inne i meg over å høre om at magien er til stede. Keep up the good work. Hugs

Fin historie.

Takk for at du delte den med oss

Jeg har nettopp kjøpt meg hus i skogen, og fikk beskjed i en meditasjon at jeg var godt beskyttet her. Jeg har aldri sett noen , men føler et nærvær . Det føles godt å høre at de er der.