Jeg bruker å forestille meg at jeg ligger på en strand, når jeg sitter i skrekkens stol. Den sterke lampa over meg, blir til sola.
Det er varmt og fint der jeg ligger på stranden, når tannlegen setter i gang boret, er det motorduren fra en båt jeg hører.
Det har fungert fint alle ganger, i går var det litt vanskelig. Fikk ikke roen i meg.
Så kom det et lysvesen, som stilte seg fremfor meg(ei dame), og jeg ble så rolig. Hun stod der under hele behandlingen, og var til hjelp bare ved å være der.
Jeg har mange ganger tenkt at i situasjoner der vi føler oss alene, så er vi ikke det. Vi har skytsengler/hjelpere/guider som står ved vår side. Vi kan alltid spørre de om hjelp, jeg tror de er veldig glade for å kunne hjelpe til. De er jo våres venner, som virkelig vil være der og støtte oss i alle mulige situasjoner. Og de er der, selv om noen ikke kan se de, så er de der.
Heldigvis, ellers ville vi være meget ensomme og forladte 