Hvorfor meg på denne vei?

GjenopprettetMedlem

Mange ganger undrer jeg meg
hvorfor meg på denne vei?
Hvilke evner har jeg til
å gå sjamanens vei?

Jeg er kun en spire...
strekker mine armer mot lyset
rører indre kilder med mine røtter.

Motstridig går jeg denne vei
med hjertet flommende av kjærlighet
men med undren...hvorfor meg?

De kunne faktisk valgt noen bedre,
som ikke er så vrang, egen og sta.
En som ikke på død og liv skal gå sin egen vei
og gjøre ting på sin måte....bakvendt?
En som kanskje ville løpt veien lettere,
en som ikke setter seg på rompa ned...
midt i veien og rister på hodet og skriker

*Vil ikke...ikke ennå...HALLO...en ting av gangen!*

De kunne valgt en som ikke er så kverrulant,
en som trommet mer, mediterte mer...
i det hele tatt...oppførte seg mer...

som en sjamanspire.

Alikevel...jeg ble valgt...til hvilket formål?
Hvilke evner mener de jeg har som jeg kan utvikle?

Noen ganger føler jeg...at ikke bare meg
men også de er på bærtur,
fordi de valgte meg....med ALL respekt!

Noen ganger kommer skrekken og tanken
på hva og hvem pokker jeg er...som skal
gå denne vei. Lille meg i den store sammenheng...
hva kan vel jeg bidra med...hva nytte kan jeg gjøre

som bare er en lite spire som undrer seg over livet!

GjenopprettetMedlem

Flott dikt.

Du må ha tillit til at du er på denne vei fordi du er du.
Du er noe spesiellt, en ener. Du skal gå din egen vei, alle sjamanlærlinger går sin egen vei.
De som går feil, er de som følger etter andre og som velger å gjøre som "alle" før seg.
Stol på at det du gjør er riktig, følg hjertet.

Gidgeroo

GjenopprettetMedlem

"gidgeroo":

Stol på at det du gjør er riktig, følg hjertet.

Ja, stol på det du gjør - fortsett og følg hjertet ditt min venn
Flott dikt som jeg kjente meg igjen i

RITA

GjenopprettetMedlem

De kunne ikke valgt noen bedre,
og hva skulle de hatt å le av - om ikke våre feiltrinn?

Om du er en spire så blomstrer du snart,
og på veien til å blomstre finner du kunnskap for å ta med

Ett nydelig dikt

GjenopprettetMedlem

Takk for gode ord!

Noen ganger føles det sånn ...*Hvorfor meg?*..., hehe!

GjenopprettetMedlem

Det måtte være akkurat deg

GjenopprettetMedlem

Dette flotte diktet ga meg styrke akkurat nå

Tusen takk.

Noen ganger føles det som om man er alene, hvorfor meg, og hvorfor klarer alle det så mye bedre. Dette klarer ikke jeg!

Dette diktet er fra hjertet, og det merkes. Tusen takk.

MediS

GjenopprettetMedlem

Takk Tullsjura og Medis!

Ja...diktet er rett fra hjerterota! For mang en gang har jeg følt at jeg ikke har noe på veien å gjøre.
Fordi jeg skulle gjort så mye mer ut av evnene jeg har fått! Jeg syns alle rundt meg som du sier...

er så effektive når det gjelder tromming, ritualer og meditasjon osv...! Å som raser ivei på veien!

Føler meg litt som skilpadda i kappløp med haren!

Men...jeg tar ting med ro...jeg vet jo innerst inne at ting jeg skal lære eller gjøre kommer når det skal komme.
I mellomtiden er det deilig å få ut litt frustrasjon!

Å jeg syns det er deilig å være ærlig...om slike ting!

GjenopprettetMedlem

"Silva":

Jeg syns alle rundt meg som du sier...

er så effektive når det gjelder tromming, ritualer og meditasjon osv...! Å som raser ivei på veien!

Føler meg litt som skilpadda i kappløp med haren!

Men...jeg tar ting med ro...jeg vet jo innerst inne at ting jeg skal lære eller gjøre kommer når det skal komme.

Dette er ikke en vei som man skal haste langs. De som tar seg god tid blir nok ofte de beste til slutt.

GjenopprettetMedlem

"gidgeroo":

"Silva":

Jeg syns alle rundt meg som du sier...

er så effektive når det gjelder tromming, ritualer og meditasjon osv...! Å som raser ivei på veien!

Føler meg litt som skilpadda i kappløp med haren!

Men...jeg tar ting med ro...jeg vet jo innerst inne at ting jeg skal lære eller gjøre kommer når det skal komme.

Dette er ikke en vei som man skal haste langs. De som tar seg god tid blir nok ofte de beste til slutt.

Puh!

Det var nå enda godt, det da, for jeg kjenner meg skikkelig godt igjen i den skilpaddemetaforen!

Mvh Stridshjelp