Tidlig, mens natt
fremdeles er natt,
bråvåknet
jeg av følelsen,
den som er større
enn hjertet
kan forstå,
større enn begjæret
som er..
Den er større enn
hva min hjerne
kan forstå.
Jeg bare lå,
kjente etter hva det var.
Det var ikke mulighet
til å gå.
Dette må jeg føle på,
jeg må være i følelsen,
av det å ikke kunne forstå,
hvorfor jeg
har en kjærlighet i mitt
hjerte,
så stor, den rommer så
mye.
Ute kommer lyset
sakte fram,
med lyset falmer følelsen
littegrann..
I hele dag har jeg måtte
kjenne på,
at denne følelsen
er noe jeg må
kjenne på.
Mitt hjerte har jeg fått,
det er en gave
som ble, når jeg greide
åpne opp
og se.
Å være i følelsene,
bare prøv , du elsker
deg selv med..


