Sjaman.com – Forumarkiv

Alene..

Jeg føler meg så alene, ikke i ensomhet eller kjedsomhet.
Alene i mitt eget univers.
Jeg blir ikke forstått pga jeg er for enkel og likegyldig.
Føler en løsrivelse fra alt og alle.
Gamle mønstre er borte, jeg er naken og gjenfødt.
Klar for å ta imot livet og ikke problemene.

Jeg ønsker ett liv i ren ubetinget kjærlighet velkommen.
Jeg ønsker å manifistere paradis på jord.
Jeg føler meg alene, pga mine nærmeste ikke
er klar til å følge meg på veien til paradis på jord.

Jeg føler en avstand til mine nærmeste pga jeg har avprogramert meg fra min tidligere væren.
Det er som om jeg har mistet dem mens de fremdeles er her.

Alene pga jeg ønsker å vise dem vei, men det er
kun dem selv som kan fjerne sine hengelåser og slå
følge med meg. Men jeg skal vente på dem og spre
min kjærlighet gjennom livet inntil de ser inngangen er rett
forann dem om de ønsker og gå gjennom...

En katt hopper. En mann kjører bil. En jente viser omsorg. Rart å se på. Drømmere, våkne søvngjengere som man innimellom glir inn iblant og glemmer. Kraften er i annen dimensjon, med en tilstedeværelse utenfor programmene. Det fine er man kan leve en paralleltilværelse og gå sammen med drømmerne. Bevege seg frem og tilbake og få det beste fra begge verdener.

Du er ikke alene Prana. 

"alene" i gåseøyne...heheee...Har det bedre enn noen gang 
Men trist er det når man føler en seperasjon fra sine nærmeste.....

Vi er heldigvis aldri alene, selv om det kan føles slik mange ganger. Jeg begynner å forstå det nå

Ønsker alle en fin kveld.

Føler jo at når alene følelsen kommer
er det stor kjærlighet man i grunn føler...
Man kjenner da virkelig på seg selv i stillhet og vender innover i oss selv 

Kjenner meg litt att ,Prana
Det er ein snodig og einsam prosess,gledeleg og trist samtidig,som du skriv.
Mange bruker lang tid på den,går seg litt vekk i sitt eige,vidstrakte landskap.
Så driv plutseleg kanskje sjølve Livet pisken inn i ryggen din for full kraft- før du får trekt pusten eingong,
og det er du som må støttast opp og berast fram,av dei du venta på ved inngangen...

Kanskje er Du er hyrden som skal lede flokken din. Du ser, men det gjør ikke de.
Tålmodighet og uendelig kjærlighet må til. Det er en vakker prosess, for du er lyset som skinner. Hold speilet i ditt hjerte blankt og nypusset så blir din oppgave lettere. Vennlige, kjærlige ord og uselviske handlinger er ofte den beste medisin. Vær lett og vær glad !