Du kalte fram en tone
en var, sterk og mektig sang
Fra dypet i mine dybder, lokket
du det fram
-og dette lyse Lyset i dine øyne
et speil, som av noe jeg kjente igjen
med tømmer i dine armer, eltet
du det frem
Med tømmer i dine armer
tresker du meg myk
Du tenner bål som lyser og varmer
denne flammen som ei brennes ut
for dine hender er som glødende daler
som et morgengry har badet i lys
som jager bort alle nattlige kvaler
fra de mørkeste nettenes hus
Hvem er du, bak alt dette ytre?
som gjenkjenner meg bak min ham?
og hvem er jeg, foran alt dette nye?
når jeg våkner opp til vår sang
Hvem spør, og hvem svarer?
når to blir til ett, uten frykt uten farer
og deler alt det som selve livet bevarer…
slik elsker vi og blir elsket igjen
unor
SLIK er det!Nydelig skrevet
