Sjaman.com – Forumarkiv

I mitt indre landskap
vokste det en
rose fram,
den åpnet
seg litt etter litt,
den vokste, ble sterkere
i fargen,
til slutt ble den hel

I min indre himmel
vokste det
en stjerne,
først var den liten, den forsvant
litt i det store
intet, så ble den litt sterkere,
den lyste litt mer..

I mitt indre hav
hadde jeg en båt,
den hadde ikke noe fast havn,
den reiste dit den kunne
for å slippe de vonde arr.
Helt til den kom til
kaien som gav ro..

I mitt indre
vokser det en stor elv fram.
Den visker de hemmelige ord, om
å flyte med, for å lære,
for å kunne se,
at livet er en sjør gave
som det er opp til hver enkelt
å lære å leve med...

Det er vakkert i ditt indre.

Takk

Takk for diktet.

Jeg er akkurat nå etter en vanskelig tid da jeg hadde bare en sjanse om jeg kunne leve med det som livet hadde i gave til meg. Selv om det var sorg, redsel og smerte.
Jeg har overleved og gleder meg over livet.

Jeg vil lære å leve med livet ikke mot den!!

Gåååja

Gratulerer med livets gave