Stormen river i klærne mine
jeg lener meg framover,
vi måler styrke.
Skogen klager en sukkende
klagesang,
røttene er dypt, dypt forankret
i jordens indre.
Regnet pisker i pannen
det gir en sviende,
men befriende følelse,
regnet renner i strie strømmer
over mine øyne, jeg greier
nesten ikke se..
Elven viser sin styrke
den er stor, og
lager bølger på
elvekanten,
der gresset gror.
Jeg ler høyt,
jeg er i ett med alt,
bare jeg, regnet, vinden
og elven er der.
Håret mitt blafrer den veien
vinden blåser,
latteren min blir bært bort på
vindens vinger.
Jeg er hel - nå
