Det var en liten pike
å naturist hun var
hun elsket dette rike
å kun gummistøvler hun bar
hun elsket å vanne blomster
så vannkannen hun har
hun sang å trallet i sitt rike som ingen bekymringer har
og nå går tankene til sin far
i det hun står i vinduet
dekket av sine klær
med vannkanna i handa og minnene hun har
snøen ligger ute å viser seg sin frost
døden føles truende hvor lenge lever far
tankene de kommer å tankene de går
om du forlater meg må jeg lege mine sår
blir du borte i det store og hele
eller kommer du å går
å gammel visdom sår
så jeg kan naken gå videre
som din lille piken med sine gummistøvler på
når det blir vår å vanne frøet så gleden består.
