Regnet gjør deg
døsig,
av en gammel kjent
melodi.
De mennesker man møter
kan gi deg visdom
- man må bare gi det tid,
for det er ikke så
lett å se
hva lærdom som ble forventet
å gi.
Det er så lett å glemme
den hemmelige melodi,
den som bare regnet
kan gi,
den som synger
din egen tone,
den som slipper deg fri.
Å vite at regnet
også er en venn,
den vises vei,
blant elver, og en annen lei.
Livets regn,
bare smak på ordet,
og lytt på lyden det gir...
smaker nydelig
