Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
i mørkets uendelige fredfulle stillhet
kan jeg høre hele verden
slik den virkelig er
her holdes universet i evig eksistens
og jeg kan høre vinden synge de vakreste hymner
som om ingenting annet eksisterer
enn denne frihetens symfoni
mitt hjerte brister i tusen knas
av smerten ved å måtte holde inne
den ubeskrivelige skjønnhet
jeg ønsker å dele med deg
tusen knas av sterk kjærlighet
og dens lekende ynde
tar vinden med
befrukter alt pustende på sin vei
gjennom det er jeg levende
berørt av denne skjønnhet
og den kjærlighet som resonerer i meg
jeg kan ikke slutte å elske
jeg kan ikke slutte å briste i tusen knas
stillheten og vinden og kjærligheten
er sterk virkelighet i meg
GjenopprettetMedlem
Fantastisk
Jeg oppholder meg i en lavvu for tiden, i mitt indre landskap. Sitter der i stillhet.
Jeg har ikke klart å sette ord, på det jeg såvidt kan ane i stillheten.
Men jeg tror det kan være noe sånt, som du så strålende beskriver i diktet ditt
GjenopprettetMedlem
Skulle gjerne opplevde det langt ute på vidda i en lavvu Tullsjura. Min opplevelse kom en natt på soveromshemsen hos meg og med vinduet åpent.
Kos deg i lavvuen
GjenopprettetMedlem
"KviteUlv":
Skulle gjerne opplevde det langt ute på vidda i en lavvu Tullsjura. Min opplevelse kom en natt på soveromshemsen hos meg og med vinduet åpent.
Det har jeg lyst til å oppleve bokstavelig talt, i en lavvu på vidda. Bo der over flere dager. Men bli vel bare til en drøm.
Jeg har også hatt fine opplevelser på soverommet.
Lykke til videre kviteulv