Jeg higet etter innsyn
i det himmelske bibliotek
etter å kunne utforske
eldgammel viten
men jeg har begynt
i første klasse og må lære meg
bokstav for bokstav
Milde moses, snart er det vel slutt
på ørkenvandringen
jeg tror jeg slår følge med
de tre vise menn
det siste stykket
følger julestjernen
og ser hva jeg finner under den
kanskje får jeg medfølelsens gave
kanskje er den gaven større
enn innsikt i visdommen
nå
Da sjamanen reiste med mitt hellige skrin
en tibetansk gau
kom vismannen ned fra sitt kalde, forblåste, stensatte tårn
en liten elefant med en enorm rubin i pannen
ble offret
to spyd fikk den i nakken
viljesløst knelte den
bloddryppende
på kne og hvilte
på sine støttenner
langt borti horisonten
kunne hun skimte en kamel
jeg tror jeg har bruk for den nå
med apostlenes hester
rekker jeg ikke fram
i tide
I morgen okkulterer Venus
bak nymånesigden
Jupiter er vitne
stjernehimmelen synes uendelig
vakker
her jeg takknemmelig kneler
på ørkensletten
En stor takk til Inger Lise som reiste
med min gau.
Det må vel være et år siden hennes reise med skrinet,
og jeg ble irritert på hvorfor hun ikke ville
forklare meg hva symbolene betydde.
Nå har jeg en aning...
