Jeg rir på ryggen
av mine egne ord
de bærer meg
gjennom mørke og frost
når ordene ikke synger sin sang i meg
blir alt livløst og dødt
ordene skal hjelpe meg
å finne lysstien
jeg vet er der
i det dypeste mørke
først når jeg ser mitt eget lys
kan jeg evne å se
lyset i andre
er det alltid en stjerne
