Det finnes ikke
ord som kan
ta vekk sorgen
de må føle de som
har mistet sine,
i siste dagers
branner.
Tankene mine går
til dem som
såvidt hadde begynt
sitt voksenliv.
Der livsglede
og gryende
kjærlighet
gikk hånd i hånd.
Det som skulle
blitt en høytid
med glede,
er blitt
en høytid
med sorg.
Hvem styrer livet,
og hvordan
kan det bli?
Hvorfor rammes
noen hardere enn andre?
Alle disse mennesker
har satt minner
fra seg på
sin vei,
minner som kan være
store eller små,
men akk
så viktige nå.
Mine tanker
er hos de som sitter
igjen,
de som skal leve livet
dag for dag,
lage nye tradisjoner,
der drømmer fremdeles
blir drømmer
om det som en gang var..