Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg sto en gang

på den aleneflekken

i hjørnet i den stua

der juletreet ble tent.

Det var en gang.

Jeg så ned.

Så så jeg vekk.

Det var vekk jeg ville.

Av en uforklarlig grunn

blåste en vind gjennom

tiden og tok meg med.

Slik skiftet jeg posisjon

som et vindmøllefot,

tok et skritt frem,

og ett til og forsto

og jeg ikke trengte

å stå i hjørnet å glo

ned på min flekk,

eller bort fra alt.

Men jeg kunne

heve b likket og  

se meg omkring.

Jeg så meg tilbake.

Hjørnet var tomt.

Der sto ingen.

Et nytt juletre

sto med sin pynt

i stua foran meg.

Det var bare en granbusk.

og ikke tunge minner.

På greinene hang det

bare glitter og pynt

og jeg skrudde

lysene på.

Så så jeg gleden

i to barneøyne.



mvh ailo

et nærvær av  lys å glede er du.
takk for gaven.

Takk Ailo.
Det er det det handler om.
Gleden i barneøynene

Takk, det er en fin jul i år 
og Godt nytt år

Jeg likte dette diktet.

Godt å få gleden tilbake