Sjaman.com – Forumarkiv

Hvorfor er jeg så redd?
redd for å elske,
hvorfor flykter jeg
når jeg vet
det er noe mer?
Hvorfor
tør jeg ikke ta det
neste steg?
Skal jeg atter en gang
snu ryggen
til det jeg vet?
hvorfor er
jeg så redd?

Å lytte til sitt hjerte er ikke like enkelt hvis tankene lager masse støy.
Egoet forvirrer med krav og behov.

Å elske, som en flytende elv, i storm og stille,
kan være en utfordring.....

Men.... Hva er du redd for kjære deg?
Å bli forlatt?
Å ikke være bra nok?
Å risikere et brudd?
Å ikke få tid nok alene?
At det kan bli komplikasjoner?
... annet?

Underlig er det
med denne redselen
vi setter opp krav og forventninger
mange og høye murer mot dette steg må vite

jo flere erfaringer man bærer
jo flere murer
ser det ut til

husker den gang man var ung
og hopet inn i kjærligheten
uten noen men men i bakhodet

hva om en prøver det igjen?

å tørre å leve . . . .

Hva vet jeg….jeg går også på denne våge å elske veien.
Og har vel brukt snart et liv på å lære å elske meg selv først,
og like lang tid på å forstå hva det betyr.

Akkurat nå har jeg nok med å finne veien til den guddommelige kjærlighet i mitt hjerte...

Jeg tror kjærligheten gjennomgår en endring i denne tiden, for oss alle, som en rose som åpner seg.

Stadig nye blader, bakenfor…. 

Hva om jeg starter med å forberede meg på å møte min egen kjærlighet?

Gjøre meg rede, brenne bort alle mørke skyer som har lagt seg i krinker og kroker, av sjokk og traumer gjennom årenes løp.
Smertelige støvdøtter som skaper allergi i stystemet. Jeg rydder og renser alle mine tidligere forhold, mitt liv, tankemønster, livsstil, familie....
Stelle godt med det jeg har, som er meg, mitt hjerte og min sjel, så det er i orden og nypusset og klart, så speilene kan skinne og jeg klarer å se.

(-Au, der kom det en vakker støvdott flygende fra fjerne strøk.. Den bet meg i hjertet.. igjen...  Vil ikke rydde bort den, den minner meg om det å leve. Dessuten er den en del av mitt liv, min kjærliget og glede..)



-lilleklovnen-

Muren som var rundt meg før,
den er revet vekk..
Derfor kan jeg også  kjenne
redslel for å igjen såre meg selv,
for det er det som er min redsel,
gå uten å prøve,
elske eller snu ryggen til,
for at det er det tryggeste for meg
er å gå..

Jeg fant noe nytt i hvert av deres svar.
Tusen takk for det

Rädsla ligger i alla områden i oss... samtidigt...
en rädsla göder en annan
Vill man bli kvitt en rädsla
må man jobba med alla rädslor... i sig.

Man kan arbeta shamanskt med rädslor.
Det har jag själv gjort - välja att möta rädslan

Oj vad jag var rädd för!
Det forstår jag nu - HUR rädd jag var...
For alt... også meg 

God tur i ditt arbeid 

Takk Småborre

Når man er redd for å bli såret
så vil man såre andre
Og når man er redd for å såre andre
vil man såre seg selv

....verden er rar 

Når man elsker andre
elsker man seg selv
når man elsker seg selv
så elsker man andre

....verden er helt perfekt 

Det må læres, det må erfares
Illusjoner må forvandles
omskapes, forløses
Så kjærligheten igjen
fyller sin plass
der den alltid har vært

Ett stort område, ett stort tema.
Ordene ble skrevet da tankene ble
for krevende,
og redselen igjen tok overhånd..
Jeg har fått mange gode svar

Takk