En hel dag handler alt om å få en gigantisk sølvfugl i lufta
kun det
Den bor i magen
Det var da jeg buklandet jeg kjente det
Jeg trodde den bodde i hjertet
I et nesten umerkelig øyeblikk lettet den
Friksjonsløst og minneløst
Jeg husker et av øyeblikkene før
eller rett etter
eller kanskje akkurat da
alle tanker og følelser på sitt mest intense
livet har aldri har kjentes så levende
som i det nå
aldri var jeg vel lengre fra det enn der
Det var motstanden, min egen tyngde, jeg kjente
i det jeg traff bakken
Jeg trodde det var å fly
jeg har tenkt og trodd så mye
det meste handler om motstanden mot det jeg trodde jeg visste noe om
jeg er uvitende
nå, når sølvfuglen ikke lengre kjenner tyngdekraften
