Stemmen din var dyp,
nesten som en
melodi
i ørene mine,
da du sa ordene,
ordene som gav
meg ett sug i
magen.
Som en ål
prøvde jeg å
bukte meg unna,
betydningen av det
du sa.
Jeg prøvde lukke øynene,
så ørene.
Ordene dine
fikk hjerte mitt
til å banke,
uregelmessig.
Når drømmene
kom,
så seilte ordene til meg,
igjen,
og igjen.
Jeg prøvde komme unna dem,
men de fortsatte
å komme til meg,
igjen og igjen..
Samtalen vår surrer
for mitt indre
bilde.
Båndene er der,
men hvilke bånd,
hva er det som
startet dette?
ærlighet,
Kjærlighet,
kjærlighet til hvem,
fra hvem?
Hva slags kjærlighet?