Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
"Ofela":
Jeg vil dø
sulte i hjel
ensom
alene i ødemarken
Dette verset er basert på en virkelig hendelse. Sjelen befant seg plutselig et par meter over kroppen. Eller kanskje ikke så plutselig, siden den brukte litt tid på å rive seg løs og stige opp. Men da jeg så ned, hadde kroppen forandret seg siden jeg forlot den. Den var minst 20 år eldre og så ut som den hadde ligget der lenge i sengen og sultet i hjel. Stedet var heller ikke det samme, jeg befant meg langt på vidda og i en liten hytte. Jeg svevde en stund over kroppen og kom meg verken ned igjen eller videre oppover. Så dette er min skjebne, tenkte jeg. Men med det samme jeg oppdaget hvordan jeg hadde forandret meg ble jeg fylt av avsky, og oppadstigningen begynte. Det neste jeg husker er at jeg landet igjen i nuet.
Med et smil, så det ender som ”en oppløftende åndelig erfaring”
GjenopprettetMedlem
Dette var fint, syns jeg.
GjenopprettetMedlem
"Ofela":
"Ofela":
Jeg vil dø
sulte i hjel
ensom
alene i ødemarken
Det var en annen, en gang, som prøvde på det samme:
http://www.notfrisco2.com/webzine/Joel/ ... ddha01.jpg[/img]
http://paxnortona.notfrisco2.com/?p=2502
It had been several days, a few weeks, since the body had begun to eat itself. The ribs showed through the thin skin of the chest. The gut sank into the basin between the bottom of the rib cage and the hips. An anatomist could have made out most of the major bones and ligaments as if the skeleton had been flayed and boiled clean.
He was dying. And to intensify the effect of the starvation, he sat exposed in a forest, in a place where the sun, the wind, and the rain could scratch at his body. Mosquitos and flies freely dined on his flesh and blood. For minutes at a time, he held his breath until his deprivation-weakened lungs threatened to rupture. The last silken rags of his previous life as a pampered prince barely covered his genitals.
[....]
On the day of his apparent death, he opened his eyes to the forest. Birds sang in the trees, snakes slithered through the leaves. Perhaps a butterfly flew by. These things existed in harmony with the Universe. They did not subject themselves to extremes. Though the elements battered them, they did not strive to intensify the effects. The ascetic realized that bringing himself to the edge of death had not brought him closer to the truth. Instead of cultivating a healthy poverty, he’d found a new way to indulge his coarse appetites. Resolved to restore his health, he ate again, striving not for the rich indulgences of the palace cuisine but a middle path of simple good nutrition.
Anonymous
Takk for at du deler av din åndelige erfaring Ofela
intresang ut av kroppen opplevelse
klem bast
GjenopprettetMedlem
Eg håpa du skriv mykje vakre venn
