Sjaman.com – Forumarkiv

En kaotisk stillhet
sammenføyet av deler som ikke helt faller inn i hverandre
tyngden av det som ikke vil
høres som summingen fra en transformator i skogbrynet

Hårene reiser seg i nakken
vil ikke være der,
der I En tanke så sylkvass at tanken ikke kan holde den

helt uten å vite det,
har hele livet mitt vært finslipingen

øverst i nakken glir den sakte gjennom marg og bein,
Sener
muskler
hud
-så er eventyret ute

Hjertet hamrer slik det gjør når noe kjemper sin siste kamp,
alltid medfølende
også nå,
mens livlinjen kuttes

Er det da endelig seg selv det føler med?

I skogbrynet finnes ingen transformator
kun et lite menneske som ikke kan løfte hodet selv
omfavnet av en skog uten  begynnelse og uten slutt
som ler  og gråter når jeg gjør det
og hvisker at her er alt mulig
bare det villes betingelsesløst

født av en finslipt tanke
like nådig som den er nådeløs
i det øyeblikket da alle drømmer og alle håp
om nettopp dette ene forsvant ut i intet


Jeg vil vite hva den store kjærligheten er...

Betingelsesløs kjærlighet,er stor kjærlighet.

If you love somebody set them free.
(alltid en utfordrende sang som får meg i tanker om mitt og ditt og vårt.

Det vi elsker vil vi gjerne eie for evig å alltid og aldri slippe ifra oss.
Elsker en seg selv,er det lett å bli hypnotisert når en ser i speilet.
Eller forbi et butikk vindu,ja overalt hvor ens skjønnhet reflekteres tilbake.
Og kanskje blir vi redd for å miste oss selv,at selvbildet rakner,så vi må ha med håndspeil for å holde frykten i sjakk.
Da tenker jeg at å kunne elske betingelsesløst er å stole på sin skjonnhet at den ikke forsvinner over natta
at den er der som en kilde i vårt indre som en sol også når det er overskyet og gråvær.

Dette diktet summer i lufta her

jeg tror selv det betingelsesløse har sine betingelser
lik det nådefulle også har sin sterke nådeløshet
og lik det sylskarpe åpner de vide dører

såpass verdig og hellig er det betingelsesløse....

den betingelsesløse ...
kjærlige
kjærligheten 

Kraftig dikt 

RITA

Betingelsesløst nydelig dikt

hjertet føler for hjerter

Tusen takk for tilbakemeldinger!

Det er noe absolutt ved det betingelseløse og det nådefulle

I dem finnes ingen kompromisser,
inget rom for tro,
inget rom for formeninger
ikke et eneste kanskje
og ingen vei tilbake.

"fullt og helt, ikke stykkevis og delt" - for å sitere en stor dikter.



er det å ta imot dem, nåden og den betingelsesløse kjærligheten, 
det å gå det ukjente i møte med vidåpne øyne
i tilit til at en selv evner å se på det som kommer tilsyne uten å la frykten overskygge kjærligheten?

"...å stole på sin skjonnhet at den ikke forsvinner over natta
at den er der som en kilde i vårt indre som en sol også når det er overskyet og gråvær."
- for å sitere en annen stor dikter...


og ja, Kviteulv, jeg tenker og som deg at det betingelsesløse betinger
kanskje er det ingenting som betinger så mye som nettopp det,
men er det da slik at betingelsene da bevisst overføres til enselv, i form av en forpliktelse
og ikke skyves over på omgivelsene?