Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg kjenner at hun er her nå
inni meg
kommer hikstene opp
etter at gråten har stilnet
det tok en stund før jeg forsto
at det var deg
jeg var jo bare helt rolig og
slett ikke trist
alikevel kom gråtehikstene dine
opp i meg
det tok en stund før jeg forsto
at det var så lenge, lenge siden
gråten tok deg
at det ikke var rom for
å gråte ferdig dengang
alle tårene du bar på
det er greit at du gråter dem
inni meg, om natten
jeg har rom og tid
for deg nå
og når jeg kjenner hikstene
komme opp med pusten min
omfavner jeg deg
og beskytter deg
tårene dine gjør meg bløt og myk
som den deiligste, lodne svartbjørnunge
du er drømmeren, drømmebarnet
i ensomhet og stillhet
i nattemørket, vinterstid
bar jeg deg fram
kjære sjelebarn, du er snart klar
for å møte verden
på ny
varsomt tar jeg i mot
meg selv

For et nydelig , mykt dikt

det berørte meg dypt

varsomt vordende til verden ...

" I sing you to me " hørte jeg igår i filmen Australia.

Takk 

Det tar på å bære frem nytt liv.
Nå har jeg stort sett sovet i to
og et halvt døgn 

Noen hvisket meg i øret, at søvn
er gudenes nektar 

Snufs, hehe ... du skriver så nydelig, at jeg nesten tar til tårene her, og det er også fordi jeg kjenner meg så godt igjen.
Det har hendt at gråten plutselig har vellet opp i meg, uten at jeg helt kunne skjønne hvorfor. Jeg har det jo bra, så hvor kommer denne gråten fra. Jeg skulle ha gjort som deg, og omfavnet dette. Det jeg gjør er å dytte det bort.   

Nå forstår jeg hva et hjelperdyr, har forsøkt å fortelle meg.
Så takk lilleshri for dette diktet, som var meg til stor hjelp. Lykke til videre, shri