Eg fulgte elvens
bevegelser
der jeg lå,
ikke greide
røre meg,
lydene var intense,
elven drønnet
i fortvilte
stønn.
Øynene som
så stirret
opp på stjernene,
de kunne ikke se,
det var
ikke mer
å gjøre
for denne sjel.
Ett øyeblikk
var eg ikkje meg,
eg kunne bare fortelle
hvor de
skulle leite,
hvor de
skulle se.
Akkurat nå er det
bare
tommhet
i meg,
for hva er vitsen,
det er jo alt
for sent...