Det blåser orkan,
det er vind,
storm,
sammen blir det orkan,
uten mulighet
for å komme
vekk,
flakser mitt hår,
omtrent dit det vil.
Vil du leke
med meg i denne orkan?
Den uten styring,
uten mål,
men med en mening
som ikke man vet?
Blåsten tar tak
i mitt indre,
min sjel
favner livet,
mitt tak, mitt rom,
er det -
verdensrommet?
Kom, vil du leke?
her blant virvlende blader,
skummende hav,
ravner som skriker,
ørner som ser,
skyer som skifte,
som er på evige reiser,
med mål vi ikke ser..
Vi danser blant himmel
og hav,
i fjell og skog,
endelig, endelig
er vi fri
i orkanens
ville energi...