Eg var på den stranden,
den stranden
som skyllet
mine fotspor
vekk.
Mitt ånderett
forviller
seg forbi
luftens korsvei,
her rett forann meg..
Blikket mitt
blir dratt mot
fjærnere land,
mot annen horisont
enn de som skyller
mine fotspor vekk..
Stillheten i meg vokser
seg dypere,
da kan jeg komme
nært nok til å se,
skyggen som er
ørnen -
over mitt fjes..