Stjerner og hav,
glir sammen
til ett,
det ligger
en båt
på livets vei,
hvor blir vi av?
Stjernene stirrer
mykt ned på
meg - og deg..
mens havet koker
og vi går vår
egen vei...
Vandrende sjeler
på leit etter
hjem -
etter fred..
Det freser
av bølger,
lager hvite
skum på den vei..
Natten blir mørk,
den blir tett,
det er kun
stjernene som ser,
over skodden
som legger
ett annet mørke ned..
Seilet er til topps,
vi er på vei,
vi flyter avsted
på ukjente
hav...
Skapningene sover,
på havets
dype bunn,
fortvilt prøver
draugen
å fange
knoklene
om det som en
gang var..
