seg mykt
rundtomkring,
det blir
så stilt.
Som en drøm
er det å se at snøen
faller så
mykt så bløtt,
uten å gi lyd -
uten å bli støtt..
Stillheten kommer
også inn -
til meg og deg,
i alles stue,
den lager skygger,
i en alfor stor ring,
De brente
drømmer fra
en svunnen tid,
de kom tilbake,
som skyggen fra ett
annet liv.
Minuttet som
spikret seg fast,
som ett minne som
meislet seg
inn i ett sårt,
og ømt
barnesinn,
det ligger der,
det vil ikke gi slipp..
Snøen legger
seg mykt
rundt hver gren,
lyset vil atter igjen skinne,
også i din stue..
kjære venninne,
det kommer atter en dag,
du vil greie deg
gjennom alle
lag..
Klem fra din venninne
