Jeg løfter blikket mitt,
høgt over
bølgene som
i lange dragsug
går ut og inn..
Nede i overflaten ruller
steinene,
fram og tilbake,
de har gjort det fra tidenes
morgen,
en hel evighet har det vært..
Tankene følger
bølgene,
blikket følger trærne som
har krøket krøket seg sammen
mot vinden fra nord..
Ett hellig sted er denne
odden ute i havet,
jeg sitter på de glemtes grav,
og lurer på om det
er ånder som er på
holmene utomsjærs?
Så overjordisk vakkert det
er, å sitte her å vente,
på minner som sakte kommer
fram - etter år
gjemt i mudder og sand..
Berget jeg sitter på
er slipt ned av år
med hardt vær,
med milde somre og sol på
sin vei,
med regn og blåst som avløste
en sorgfull lei..