Sakte sakte
følger jeg elvens lei,
isen på kantene
skraper
elvebåten opp,
det er bare svake
riper som kommer
fra arr,
fra det som fløt
forbi..
Søvnig blir jeg av
bølgenes vei,
jeg dupper opp
og ned,
i elvens tempo,
lydene vekker
en gammel
lengsel
- i meg...
Gammelt er det
som venter på meg
- på å hentes tilbake
for å brukes,
for det var ikke glemt,
det var bare gjemt..
Og det magiske har vi med oss for alltid
