Sjaman.com – Forumarkiv

<t>En liten gnist

fra bålet

sniker seg ubemerket

inn i hjerterommet



Ilden begynner sakte

å spre seg

Gir varme



Jeg stormer til

med bøtter av is

før ilden sprer

seg over hele rommet



Varmen av det

ville blitt for sterkt



Hjertet kunne ha

smeltet

Blitt viljeløs

og uten kraft.</t>

<t>Du Tullsjura, du Tullsjura,

du skriver så jeg

gråter med det ene øyet

og smiler med det andre.

Takk :icon_biggrin:</t>

<t>Et smeltet hjertet er fantastisk vakkert</t>

Det er det nok, Hjortedanser



lilleshri :wub:

<t>Tenk når hjertet renner ut over alt og koser seg med gulvet og flyter ned ned i sprekkene og ned gjennom gulvet og lurer seg gjennom betongen og sildrer ned i jordsa, fylles av gammel god næring og kompost av kaninører,

da svumler hjertet opp igjen og banker klart og tydelig

etter å ha vært kraftløst og smeltet.

Fast er ubevegelig

Flyende er bevegelig

Bevegelig er forandring</t>

Kompost av kaninører



Jeg kan like beskrivelsen din om når hjertet renner ut over alt.

"Tullsjura":

Hjertet kunne ha

smeltet

Blitt viljeløs

og uten kraft.

...og hva skjer då da? :innocent2:

<t>Nei, det må fuglene vite :w00t:</t>

<t>Når jeg leste diktet ditt tenkte

jeg bare på styrke.

At den ilden din er også din styrke

- kan det være skremmende å bruke den styrken?</t>

<t>Ja, det er en tanke. Men jeg tror at ilden på en måte tvinger meg til å måtte stå frem med mine følelser. Og ikke stenge av følelser, som jeg er ekspert på.</t>