<t>Toget tok meg
med gjennom
snøkledde skoger,
den rytmiske lyden
av skinner mot hjul,
gjør meg søvnig,
Lengre og lengre vekk
drar tankene mine meg,
lydene rundt
meg forsvinner,
jeg er på vei til søvnens
dype bevisstløse tilstand.
Brått ser jeg ut av togvinduet,
den hvite reinen
er utenfor,
han tar hornene inn vinduet til meg.
"skynd deg, skynd deg,
det kommer snart en tunell"
Så er jeg på reinens
rygg.
Han sier han skal ta meg med
for å vise meg vei.
Over det ganske land
reiser vi.
Så kommer vi fram
til jordas indre.
Jeg ser det jeg
ikke ønsker å se,
jeg får vite det jeg ikke
ønsker å vite.
jeg får føle min egen kjærlighet,
som jeg har til
megselv.
"Jeg er klar",
stemmen er min,
men den kommer bortenfra en
annen tid.
Reinen bukker for meg.
Ber meg drikke meg utørst
av det hellige vann,
det er mitt hellige vann.
Ute igjen blir jeg sugd opp til månene.
Blir til en ørn som
flyter oppover og oppover.
Langt langt borte
hører jeg lyden
av skinner mot hjul.
Jeg er på vei
- hjem</t>