Sjaman.com – Forumarkiv

<t>i et glimt

fylles jeg av det ubeskrivelige

får jeg være i dette

kan jeg være ulykkelig resten av livet

med glede



det begynner å snø

en naken kvinnekropp innhylles

snøfnuggene smelter ikke

forenes i et krystallklart teppe av lyd



jeg er et mykt stjerneskudd som svever oppover



i snøen ligger en kvinne

det rødaktige håret vokser

grasiøse kobberornamenter innfelles i alt det hvite



her jeg er, snakker Rembrandt og Renoir lavt

om den største kunst



jeg er som fortryllet

urørlig vektløs

over det vakreste jeg noen gang har sett



døden og kjærligheten

i hvitt og rødt</t>

<t>Det vakreste noensinne følt



vil være det vakreste skapt



i det vakreste liv</t>

Et dikt som er et kunstverk i seg selv, Gro! Jeg fikk assosiasjoner til et av mine yndlingssteder:

Emanuel Vigelands mausoleet



Kvinnen med det røde voksende håret i diktet ditt førte meg øyeblikkelig inn i Tomba Emanuelle. Der jeg elsker å sitte og fylles helt opp av Vita, som er en grandios hyllest til livet og døden.

(Jeg regner med at du kjenner godt til Emanuel Vigelands museum på Smestad, men de som ikke har vært der har en av livets skatter til gode! Museet har åpent hver søndag fra 12:00 - 16.00)



http://www.emanuelvigeland.museum.no/mausoleet.htm



(Eksempel på en freske av "kvinne med rødt hår" finnes på 6. foto ovenfra).

<t>takk Hjortedanser og Nny for storslagne tilbakemeldinger!

du og du..



jeg slutter meg til deg, Nny, det er ett av mine yndlingssteder også

dette fantastiske kunstbyggverk

som jeg ikke har besøkt på så alt for lenge,

men se, i morgen er det søndag!</t>