Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
<t>Noen ganger undres jeg...
Hvordan ville det vært å leve vanlig?
A4 livet hvor stort sett alt fungerte
som planlagt. Der alle døgn var like,
alt går etter planen, å man møter
lite motstand?
Noen ganger undres jeg over....om det er det jeg har savnet!
Men nei...eller jo kanskje? Eller...jeg vet faen ikke akkurat nå!
Jeg tenker et liv hvor jeg allerede i tidlig alder visste hva jeg skulle bli,
utdannet meg til det, få jobb, hoppe opp i gradene relativt tidlig, møte
den rette, gifte seg og få to barn, helst en gutt først, så en jente, for gutten
må jo være størst sånn så han kan passe på sin lillesøster.
Fritidssyssler, karriere, flott hus, snill mann og vidunderbarn.
Reiser til syden, morsomme fester med venner. Hyggelige familieselskaper.
Jeg forstår jo mer jeg skriver at jeg virkelig ikke ønsker dette likevel.
For ofte tror jeg dette idylliske er mest på overflaten. Er det idyllisk å
leve A4? Er det idyllisk å ha lite motstand?
Egentlig ikke, selv om jeg noen ganger tar meg i å ønske et litt lettere liv.
Enklere valg, litt mindre motstand, samtidig som man får litt mer medgang.
Men jaggu....hva går ikke de som lever A4 glipp av?
Lekne og kjærlige kraftdyr og veiledere. En vakker indre verden, som ofte kan
ta pusten fra en. Innsikten i seg selv, gammel visdom. Forståelsen av ting.
Fantastiske ærlige varme mennesker som er kommet dit man selv er.
Som forstår, som ikke gidder vise seg frem eller hevde seg.
Mennesker som forstår uten å dømme.
Nei!! Selv med alle skremmende opplevelser, mareritt, bisarre syn....jeg ville ikke byttet
bort mitt liv med et A4 liv...selv hvor glamorøst og enklere det høres ut.
Jeg takker heller for alle utfordringene jeg har møtt, alle smerter jeg har handsket med,
alle mennesker jeg har møtt på både godt og vondt. Jeg takker for alle erfaringene.
For uten de hadde ikke jeg vært meg som jeg er nå, eller hadde hatt de menneskene jeg
har i livet mitt nå. Ei heller vært så modig, sterk og full av livsmot...som jeg er nå!!</t>
GjenopprettetMedlem
Jeg har også vært litt usikker i det siste. Jeg har opplevd det som å møte meg selv i en paralell dimensjon, der det gikk annerledes.
Tenk å kunne ha vært et avbalansert og velfungerende individ etter normale standarder…
men helvete heller!! :icon_twisted:
GjenopprettetMedlem
<t>Eg tenkjer også i sånne baner av å til,kva om eg aldri åt sopp og røyka hasj?
Då hadde eg våre i full jobb på ein fabrikk,og hadde hatt stor familie,med kone som var klar med middagen.
Kva var det som fekk meg til å begynne å røyke hasj?,jau eg blei inspirert av okkultisme og rockemusikk som frista med andre dimensjonar enn a4. Det blir fortalt gjennom tekstar og vers at det finnes ein trylledrikk,eit trylleformular som åpner ei dør inn til andre verdnar,og eg fekk hyppige teikn frå musikken og bøkene som peika direkte tilbake på meg med suggerande beskjedar: ((Open your mind,free your mind and let your soul experience itself,tune in drop out,break on through,feed your mind,)),etc.etc. Ikkje lenge etter møtte eg mystiske folk som berre visste kva eg søkte og så fortalte dei meg kor eg skulle gå og kva eg skulle sjå etter.
No har eg sjølv endt opp som mystikar,og trives mystiskt nok med det.
Verden er mystisk og har ein fysst funne ein tråd snutt er det fort gjort å byrje hale og dra for å sjå kva som er i andre enden,det er då ein fort gløymer at denne trådsnutten er sjølve saumane som held verdnane i saman.
Lite veit ein då om andre verdnar,men mykje får ein å lære om dei,når ein fysst er havna "over there",og står å kikkar tilbake på ein a4 verden som ikkje lenger oppfattar kva ein seier heilt.
Men ein oppdagar sjamanens verden og der finns det plass for de vindskeive tanker og talemåter
har eg fått å lære her på sjaman sonen.
(du må ikkje fortelje heile sanninga,høyrer eg ein stemme kviskre)
Så eg tar ein kunstnerisk pause.
Takk for inspirasjonen Silva.</t>
GjenopprettetMedlem
Du kan lage ditt eget a4 liv,
det livet som passer kun for deg.
Hvem er lykkelig?
de med livet i en boks?
Hvem sier at festene
er morsomme?
Der latteren er
skrikende høy
og falsk,
eller når du har fest
og latteren kommer fra magen..
Det det er nok å bare
være seg selv..
Jeg likte dette innspillet.
Vi trenger ikkje
noe mer enn å være...
Selv om eg ikkje trur at
stoff er veien å gå
for å nå andre dimensjoner.
Og hva er galt med jobb?
det er den som gjør slik at bl.a jeg
kan holde på med det jeg elsker.
Men jeg elsker også jobben min.
Jeg er i begge verdner :icon_lol:
Takk
GjenopprettetMedlem
<t>Jeg tror a4 livet er det vanskelige når alt kommer til alt, men de har fordelen av at samfunnet ser ut til å støtte deres tankemåte akkurat nå. Men det kan komme til å forandre seg.
Har begynt å skjønne litt hvor mye energi det egentlig krever å holde fasaden og alt det der. Den energien kan brukes på så mye bedre måter. Å stoppe opp i en slags åndelige oppvåkning tror jeg kan være litt som å demme opp en elv. Det tar mer energi å stå i mot enn å flyte med (selv om det ikke føles som å flyte alltid).</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Har alltid rekna meg som fullstendig normal og stødig.
Eg likar å tru at eg er A4.
Det er den konvoluttstørrelsen som passer livet mitt.
Ikkje for stor,ikkje for trang.
Går i dei fleste postkasser.
Sjølvsagt med selvklebande sprekk og økologisk og ubleika papir.</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Takk for tankevekkende innspill, Silva
jeg undres på dette med A4 betegnelsen
andre formater og, for den del
Er det et uttrykk for noe som ligger dypt i oss og handler om Stammens overlevelse?
er det rett og slett kjerneverdier med en tilhørende toleransegrense det handler om?
En smertegrense så og si?
det som avgrenser hva som kan tolereres av aparte og også undergravende uttrykk
uten at enhetstanken og følelsen går i oppløsning,
det være seg som storsamfunn, som miljø og som enkeltmenneske.
i det man tolererer seg selv i all sin storhet og gru,
opphører den da, over hele linja?
er det da lengre behov for "det" og "de andre"?</t>