Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Jeg sto ovenfor en avgrunn

min egen

jeg visste ikke hva som skjulte seg i dypet

det var så mørkt

jeg var så redd

jeg kunne ikke se

jeg sto i årevis der på kanten og lurte

når jeg skulle få mot nok til å gjøre det jeg måtte gjøre

jeg sto å så ned i det evindelige mørke

til jeg rett og slett en dag bare hoppet

og tenkte ikke på noe annet enn akkurat det

å hoppe og la det stå til



det gjør pokker så vondt å måtte bære det

som kom tilsyne langt der nede i instinktenes dyp

det er slett ikke vakkert

det er rett ut sagt heslig

det jeg fikk opp



det kom en klovn til byen

og healet meg

jeg innså at jeg hverken var det ene eller det andre

eller midt i mellom

jeg kunne kanskje bli noe helt nytt



det kom en klovn til byen

og lærte meg alt om å bli meg selv

det er bare å gjøre

å gjøre apestreker

til en tørr å være seg selv

bare å holde på, selv om folk rundt

rister på hodet eller blir forferdet med store øyne



det kom en klovn til byen

famlende og klosset sto hun der

midt i manesjen

og kom utav det gang på gang

folk visste ikke helt hva de skulle tro

helt til klovnen sto i sitt eget rom

og var seg selv

da skjedde det magiske

folk stimlet sammen for å se

jeg som lå alene foran scenen først

ble trengt opp på en balkong

men det var meg klovnen kom klatrende opp

og pusset nese med</t>

"lilleshri":
da skjedde det magiske

folk stimlet sammen for å se

jeg som lå alene foran scenen først

ble trengt opp på en balkong

men det var meg klovnen kom klatrende opp

og pusset nese med

:respect: Bravissimo!

Takk Final Tribe



Det skal visst ikke være så enkelt?

http://www.youtube.com/watch?v=PPYeNEsFGWw&NR=1

<t>Den clownen är den verklighet vi alla bär inombords men vi sällan vågar visa...vilken självupptagenhet...den äger ju den närmaste vägen till gemenskap, skratt och glädje...hoppas den kommer för att stanna i världen... och därmed lockar bort oss från bitterhetens och avundens förgörande och förnekande kraft...



tack för din påminnelsen lilleshri... jag vill så gärna att clownen ska komma hit och stanna för alltid... :icon_rolleyes:</t>

<t>Klovnen kom til meg på slutten av en lang drøm.

Forestillingen startet i en liten paviljong, som etterhvert

som folk strømmet til, forvandlet seg til en miniatyrutgave

av Shakespeares teaterbyggning i London.



Det var ikke så mye latter med denne klovnen.

Men mer det å torde å være i sin egen hjelpesløshet,

til uttrykket ble kraftfullt. Og klovnen kom i skikkelsen til

en venn. Det var så fasinerende og sterkt å se på.



På slutten av drømmen dukket det opp en mann med skjegg,

bamseskjegg, ved siden av klovnen. Han var der som en hjelper.

De kom begge klatrende opp på balkongen med favnen full av

grønne epler. Mannen tok borti håret mitt og sa, så fine korketrekkere

du har. Å, det er bare fordi jeg brukte en spesiell hårshampo, sa jeg.

Jeg er Pippi jeg, sa jeg forundret. Så fikk jeg et grønt eple av klovnen,

og hun gned nesen sin mot min. Klovnen hadde sin egen nese, men det

var en ekte klovnenese. Noen bak meg snappet eplet fra meg.

Da fikk jeg et eple som nesten var spist opp, med beskjed om at det

var i dette eplet det var mest kraft.



Folk trengte seg sammen foran meg for å få epler. Jeg så bare ryggen

på de. Da våknet jeg opp, inni hodet på Pippi, og forsto hvordan det var

å være et slikt barn. Siden har jeg vært i det mørke og tunge, til jeg

våknet opp på sofaen i natten. Glad og fornøyd våknet jeg opp. Men så

gikk jeg inn på Sonen og leste din kommentar Katrinxy, og jeg skjønner

at drømmen har mer den vil vise meg, men jeg vet ennå ikke hva.</t>

<t>Ser for meg lek og latter jeg, lilleshri-</t>

<t>I flere uker har jeg sett en renneløkke foran meg.

I går dukket det plutselig opp en giljotin i tillegg.

Jeg var så sliten, jeg var så redd for at ingen ting nytter.

Men så kom motstanden; jeg ønsket ikke å bli sittende

fast i selvmedlidenhet, i selvbebreidelse, i selvforakt og skam.



Med ett dukket en hjelper opp, i lotusstilling. Nå holder du meg

fast, sa jeg til ham, mens jeg reiser gjennom mitt smertehelvete,

nå gir jeg meg over og bare lar det skje. Etter timer sovnet jeg

av utmattelse.



Jeg våknet opp i natt og forsto, at jeg har nok vært på en dødsreise,

men det var ikke bare det. Det jeg holder på med er jo en reise

gjennom fødselskanalen! Så det er sant det som sies, at å bli født,

samtidig er en opplevelse av å dø.



Kanskje tiden er kommet for latter og lek Ave? Jeg kan jo ikke

annet enn å håpe. I Shakespeares teaterbyggning, "The Globe", skal

det visst finnes en inskripsjon som lyder; "The Whole World is a Theater".

I enhver tragedie finnes vel et element av komikk? Og enhver komedie

har vel et innslag av det dypeste alvor?



Nå tror jeg at jeg går ut i verden, og finner meg en omvandrende

teatertrupp, som jeg kan reise sammen med. Kanskje har de en liten,

vill, leken bjørn med, i reisefølget sitt også?



Ha en god dag alle sammen. Kanskje vi sees rundt neste sving?</t>

<t>hei lilleshri

du er nok på vei opp, lik lothusblomsten. Den vokser fra skitten på bunnen. Fra avgrunnen. Og opp i lyset. Der folder den seg ut, som en prinsessekjole i solskinnet. Ha en fin lothusdag.

hilsen br.</t>

"lilleshri":

Nå tror jeg at jeg går ut i verden, og finner meg en omvandrende

teatertrupp, som jeg kan reise sammen med. Kanskje har de en liten,

vill, leken bjørn med, i reisefølget sitt også?

så vanskelig å finne...

og lett å glemme,

at du allerede har en teater trupp :innocent2:



faktisk den beste som finnes

<t>Jeg er glad i klovner og ville bjørner og lotusblomster. I mitt hjerte vokser en hage med alle de vakre viltre blomstene fra sonen, der er en stor vakker lysende lotus som strekker seg så lekende virvlende vakkert mot lyset og vindene som danser den, jeg er jeg er jeg er , se så vakker den er!

Takk !</t>