Turen var lang,dagen senket sine skuldre,
og kvelden listet seg stille inn i det snøkledde landskap.
Et klart lys fra månen falt ned på meg og mine små.
Turen var lang, fra kjelken tok jeg mine skinn og la rundt det varme bålet,
tenkte å få varmen til skinna før de to små skulle sette seg.
Maten ble nå laget over bålet denne stille måneskinns kveld.
Turen var lang, jeg gikk for å sjekke området,
jeg ruslet mellom snøbelagte grener forsiktig, forsiktig,
barna var ikke langt vekk......en liten bakke krøp jeg opp,
Mellom grana og trærna kunne jeg se her satt jeg en liten stund,
Turen var lang, etter en liten stund ser jeg en hvit ulv en av de flotteste jeg har sett,
han stod på stien og jeg inni trærna, jeg får en enorm dragning av dette vakre synet.
Jeg stirrer og stirrer og ønsker at dette kunne vart lenge.
Turen var lang, der stod den i det skinnende månelys en hvit ulv og med snøen som et teppe,
Jeg ser den har hvert i kamp en gang, på snuten har den en rift på høyre side, den er ikke fersk,
men jeg følte nå at denne ulv ikke var ond. Men tross dette måtte jeg komme meg fort tilbake...
Turen var lang, jeg for nedover sneen i veldig hastighet, sklei på baken nedover, og fikk pakket sakene mens bålet hadde sine flammer, barna trygt oppi kjelken, og turen måtte fortsette.