Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
<t>Livets betraktninger
med lattermild
ironi,
så ser jeg,
at vi lærer å smile når vi
er små,
pyntelige smil,
fra små barneansikt,
men smiler du slik etter
du er voksen blitt
:da er du en flørt uten like,
smiler du ikke er sur, som den
værste sitron.
Nærmer du deg nye menneseker
er du påtrengende,
gjør du det ikke,
er du sær, og føler deg bedre
enn andre
- som er deg nær.
Jobber man mye er det
bare penger som gjelder,
gjør men det ikke
er man lat..
Balansen mellom å
være mamma,pappa,
kollega, venn eller nabo
eller alt på en gang,
det er ikke lett,
ironisk, ja,
men bare snu deg om å se..</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Livet er en dans med ironien
og din ryggsekk
som er fylt opp
med normer og regler
som skygger
fra vår barndom, vår arv og hvor vi bor
Selv om vi tømmer sekken
får vi en dans med ironien :innocent2:</t>
GjenopprettetMedlem
Hvordan min reaksjon har vert på ironi
når andre brukte ironi om andre medmennesker og meg skjøndte jeg det ikke
gikk på hver gang.det var det verste jeg viste det å gjøre narr av andre mennesker
alt gikk i vrange, dette har forandret seg litt med årene. å humoren deretter
som den jeg tok under humor om snåsakallen og rune rudberg,
som man reder så ligger man er et ordtak.å det ga meg humor etter å ha lest mellom linjene
det tok mange år før jeg så at jeg satt inne med en sterk selvironi,
å hvor viktig ironien var uten den hadde jeg ikke overlevd hittil i livet
det er befriende å kunne le av alt som føles for galt/domt, i sine øyne
det føles innimellom som det går opp et lys for en å en lærdom har skjedd
sjebnens ironi et srekt evne
klem bast
GjenopprettetMedlem
<t>Ironi er godt å bruke,
og kan være godt å le av når
alt annet er "galt"
Klem</t>