<t>Som en mørk
og lang natt har
livet mitt vært,
uten energi,
uten evnen til
å leve som jeg ville.
Jeg har tatt imot
hjelp, jeg har måttet
spørre om hjelp,
for de letteste
gjøremål
har vært ett mount everest
å bestige.
I dag tidlig
kom det ett solglimt
på min vei,
jeg følte meg hel,
energien hadde igjen
kommet fram
til min sjel,
med små solglimt
og latter på sin egen vei..
Jeg er så glad i
de mennesker
som jeg har rundt
meg,
og den hjelpen jeg har fått,
men mest av alt
har jeg lært at det hender
man må be om hjelp,
av dem som er en nær.
I natt vil søvnen
være fri,
svarene vil komme
flytende - og fritt -
til mitt sinn.
Jeg vil elske,
jeg vil le,
og jeg lover
jeg lar ikke en annen
mulighet gå forbi,
for livet det er hellig,
det samme
er det man gjør.
Jeg har aldri helt forstått det,
det å elske, det gjør oss fri.
Og mulighetene de går
RETT FORBI.</t>