<t>Nye vindar i frå sør
Kjem du no Litamor
så godt å sjå deg
så godt å kjenne deg
så lenge sia du har vore trygg hos meg
Det blir betre no
når vi går saman
på nygamle dyretråkk
meir som eit eventyr er det
å oppdaga verda på ny
saman med deg
Du har den yre oppdagar-gløden i deg
den som eg mangla
du veit at i alt det mørke
finnes noko godt óg
ei ny livsglede
ei ny von
og du tek det
som det kjem
Kom no Litamor
vi må leita opp noko
som enno vantar
ei uregjerlig tenåringsjente
som er så skremd
av det ho såg
av det ho gjorde
vi må fortelje ho
at det er ikkje farleg lengre
å koma fram
Tru kva ho likar
tyst, no høyrer eg fuglesongen ute
midt på natta, dei trillar så fint
kvifor er dei vakne no, mon tru
vakre trillar syng dei
i svartnatta
tru om det er svarttrost paret
som har overvintra
songen likar ho vel, den unge
songen ute i naturen
er så ven og frydefull om våren
Snart klukkar bekken under vårskjør is
det veit eg visst, like sikkert som
fuglen syng frå bladlaus kvist
ein trillande, leikande song
nye muligheiter rundt kvar ein sving
gripe dagen
mens sola skin frå høge himlar
og ta i mot kvar ein regndråpe
med eit smil om kinn
det skal vi gjera saman
Og så skal vi leita opp den første kvitveisen
den som veks sør i hellinga
den skal vi grava fram med fingrane
mens den står i spede knoppar
under fjorårs gamalt lauv
plukka ein stor bukett
og sette den i ei gamal sukkerskål
av kvitaste porselen med blått mønster på
å sjå på at blomane folder seg ut
då er det vår
No kan dei milde vindane koma i frå sør
imens vi ventar, les vi eit eventyr
om dei tre trolla på Hedalsskogen
så trøyer vi tida betre</t>