<t>Hold ut, sa du
mens jeg seilte over Natthavet
hold ut
Bli voksen, sa du
mens jeg strevde
med å forbli et naivt, lite barn
vasket i bølgene
uskyldsren
trodde jeg
Jeg forbereder meg
på å synke til bunns
Hvorfor bråker kråkene så fælt
når dagslyset siver inn i nattemørket
jeg slipper ikke unna
selv i lyset
alle tegn i tiden
viser vei
mørkere skal det bli
bunnløst synes havet meg
Og vet dere hva
noe i meg gleder seg
til nok en reise
i nattemørket
Jeg må være gal
som frivillig
legger ut på denne ville, mørke ferd
og jeg er redd
jeg skal ikke benekte det
og jeg har et håp
om at frykten skal bli
min beste venn og veiviser
at den skal gjøre meg årvåken
og i stand til å se med Nattuglens blikk
inn over månelandskapet i mitt sinn
Alt dette fabler jeg om
i mitt snodige sammensatte hode
selv om jeg en dag våknet
og var hverken flink eller modig
any more
Jeg drømte om å se den Sorte månen
Hvor er jeg nå, spurte jeg
i forsoningen, sa du
Nå drømmer jeg om å forsones
med mere mørke i meg selv
Hekate ler rått bak min rygg
Av meg! som tror at jeg kan
ta brodden av min frykt
ved å skrive om den først
så naiv
kan jeg ennå være</t>