<t>Jeg lever,
trekker pusten
dypt inn
ser på de enorme
fjellene,
jeg føler en ydmyk
glede,
over å få gå
i denne naturen.
På min venstre
side skravler min
datter i vei.
Det er ingen selvfølge
at jeg greier
å gå denne milen
som vi gikk.
Evig takknemmelig
for denne tiden
som har vært.
Jeg går her
for en grunn,
jeg vet ikke for hva,
men i ett lite sekund,
jeg tror kanskje
at Gud er der
ute ett sted,
kikker ned
og ser på det som skjer...</t>