<t>I natt hørte jeg tydelig at noen banket fire ganger på en dør som ikke finnes.
Jeg skvatt til, det må jeg innrømme,
tenkte på spøkelser og galskap.
Det var så virkelig skummelt.
Np i dagslyset tror jeg ikke det varet spøkelse som banker på
for å komme på besøk.
Jeg tror snarere det er slik at vi alle i drømmer
vandrer inn mellom verdenene
og de er ikke alltid helt ikke synkrone.
I den tilstanden så flyr all typer inntrykk og minnebilder rundt oss.
Det kalles i blant spøkelser. Det er sant nok skummelt som faen.
Jeg tror netter og drømmer som dette hører med i
Den Store Forvandlingen. Alle vil ha den. Da må man gå over grenser.
Og kunne møte "spøkelser" og det som verre er
og samtidig beholde balansen eller hva det skal kalles.
Kanskje hjelpet det å holde seg godt fast i dyna.
Stummende mørke og ensomhet hører også med, det er
nesten verre, for da skjer det liksom ikke noe,
er bare en lang, tung og ukjent test og prøvelse.
Og så kan det store skredet gå, så alt kjent og vedtatt
sklir inn i juvet, ned i vulkanen
som smelter alt om til flytende lava.
Da blir det sannelig hett i huset.
mvh ailo</t>