Knoklene rasler
døden tar tak
Jeg ser min kropp fortæres av små hvite mark
går i oppløsning
Kjenner jeg er tilfreds med å være av Jord
Knoklene rasler
påkaller meg fra materiens mørke velvære
Lyden danner bilder
av Bestemor død som holder
min kropp av Jord
Smilende
rasler hun med knoklene
forløser min sjel
jeg flyr!
rir med ørnebror
oppover
oppover
Knoklene rasler
en pirrende sitring
I min kropp sprer det seg en lyst
fra vulvaens mottagelige punkt
Knoklene rasler
jeg folder ut mine vinger
flyr
med ørnebror
i nytt landskap
Marie
fra Elin