Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Har du blitt gal?

spør stemmene i hodet



Ja svarer jeg tilbake

det har jeg alltid vært



Er du frekk??!

spør

stemmene i hodet,(opp-skjørtet)



ja jeg er frekk å direkte

svarer jeg kjappt tilbake







Det blir stille en stund

ingen stemmer maser i sjelens freds lund



Hvem er du?

spør stemmen plutselig igjen.



Det gidder jeg ikke svare på igjen å igjen.

det blir for dumt,svarer jeg

Jeg vet jo hvem jeg er



Prater du med deg selv igjen nå?

spør stemmen i hodet



Er det meg selv jeg prater med?

spør jeg stemmen



Ja,om du ikke tror det er noen andre så

er det vel deg selv,svarer stemmen



Men hvorfor prater du med deg selv?

spør stemmen etter en liten pause

og deretter:



Er du ensom?





Nei svarer jeg tilbake

var jeg ensom ville jeg ikke pratet med meg selv engang.



Du er glad i deg selv?

spør stemmen igjen.



Ja det kan du nok si

svarer jeg.





Ja slik kan en samtale med meg selv høres ut.

Å høre stemmer i hodet,tar jeg som et tegn på at bevisstheten ønsker å bevisstgjøre seg selv

etter en lengre tid ute på reise.

Husker engang jeg hørte stemmer i hodet som om en radio sto på

og jeg husker å lytte nøye til hva som ble sagt,det var frekkheter og ren blasfemi.

Dette skjedde i en kanon bunkers fra andre verdens krig,og jeg fant ut at de tykke murveggene

i bunkersen var med å forsterke underbevisstheten,som ellers er beskyttet av lyd inntrykk

fra dags bevisstheten.

Jeg fant at stemmer i hodet,kan være fortrengte deler av meg selv,som prater i bakgrunnen.

Så hva om jeg lar de fortrengte deler av meg selv,få komme fram å fortelle hva de vet?

Hva er det de prater om på bakrommet,som jeg bare før har hørt brudd stykker av?

Jo de prater om det å være innestengt,og lysten til å komme ut å bli endel av min dag.

Hva skjer om jeg lar fortrengte deler av meg selv komme fram?

Jo den verden jeg er blitt vandt med,går i oppløsning foran øynene mine,men

en ny oppstår fra asken til den gamle.

Hva med venner,foreldre,hvordan vil de reagere?

De vil tenke at jeg er blitt gal,selvsagt.en naturlig reaksjon.

Men før var jeg redd for galskapen,nå har jeg akseptert dens åndelighet

og er ikke redd lenger.

Galskapen kan komme å gå som den vil,for det er det den gjør,uansett om jeg samtykker eller ikke.

Det er det som gjør galskapen til det den er,den kjenner ikke til grenser,og ser den en,så lager den et stort nummer ut av sin uhavhengighet fra lydighet og pen oppførsel.

Men er det ikke slik at galskap kan behandles med anti psykotisk medisin?

Jo den kan behandles,men ikke helbredes,for den er VEIEN til helbredelse.

Er galskap veien til helbredelse?

Ja,i galskapen står dørene åpne,og alt kan skje.

Alt?

Ja,alt det som en normalt ute-lukker i frykt for å virke gal.

Hvorfor frykter mange galskapen?

Fordi den skaper forandringer.

Forandringer,er det ikke bare et ord?

Jo,det er kun et ord,men ord er tanker i det tenkende bearbeidende sinn

og enkelte ord har en trigger mekanisme på deler av psyken som utløser fysiske reaksjoner.

Forandringer er mer en et ord,selv om det ser mykt ut i kantene,kan det skrape en grundig opp.

Og det å være opp-skrapt er ikke ille i seg selv,så lenge man holder seg i fred å ro og lar de verste sår gro.

Verre kan det fort bli om en løper rundt med væskende sår og hyler å slår seg på knærne med håndflatene mens folk står hjelpeløse å måper og rister på hodet,og en liten sint hund biter seg fast i skinnleggen,for å sette en prikk over i en.

Samme er det med galskapen,i seg selv en harmløs tilstand,så lenge en ikke involverer mennesker som

alltid frykter det verste av en og omgivelsene for øvrig.

For mennesker som frykter galskapen,vil alltid tegn på galskap i dem selv eller andre rundt dem

være en grunn til dyp bekymring.

Det er lett å sykelig gjør en av naturens mange fenomener som truer vår modell av forståelse når det gjelder psyke å sjel.

Det er lett å bli frisk igjen i naturen,om man blir opp-skrapt,for der finnes elementene som skaper helhet i sjelen,der finnes alle fenomener konsentrert i hvert blad,hvert gress strå,hvert vindpust.

Naturen gir en tid til å gro å vokse i et tempo som gjør at galskapen kan bli den blomsten den er.



Hva slags galskap er det vi snakker om her?

Det finnes bare en type galskap,men den er som trollene,og har mange hoder.

Kapper du av et hode,dukker det straks opp et nytt,like etter,uthvilt å klar til dyst.

Lar du være å kappe av hodet på trollet,så blir du venn med det istedet

og kan erhverve trolldommen det har å lære,som er å ri på ryggen av urghval,når den kommer gjennom tidens slør.

For vanlige mennesker som ikke tror på eventyr å trolldom så ser man bare frisk å hyggelig ut.

Og er ikke det greit?

Nettop hemmeligheden i galskapen å eventyret,er med å gjøre det spennende å leve i.

Det er drivkræftene i den sunnes galskap,eller galskapens sunnhet.

Den som har tilfrisknet ved hjelp av egen galskap,kan sees på med tvilsomt blikk

men er det ikke nettop det tvilsomme blikk,som lider under et ansikt med seig og stiv mimikk?

Er ikke den gale nettop tilstede i de tvilsommes blikk,for at blende dem med uanstendigt uforutsigbare trick?



Hvorfor skriver du så mye om egentlig ingenting?

Fordi egentlig så er det vi kaller ingenting

min store inspirasjons kilde.

Det hele begynner med ingenting men så brygger det seg opp

en liten storm og jeg får medvind i seilene,som en gammel sjømann ville sagt,med egne saltsprengte ord.

Men hva om vinden slakner i seilene dine,hva gjør du da?

Da lytter jeg på stillheten og drar inn i et store grenseløse ingenting og forsvinner oppløst i luft.

Så du sitter mye å gjør absolutt ingenting,forstår jeg deg rett?

Du forstår deg selv rett,fordi du vil det,og kan egentlig ikke annet.

Om du vil forstå meg rett,må du rette deg selv opp først.

Ellers må jeg bøye meg og legge hodet bakover på skakke

Og det vil du synes ser rart ut,og så vil jeg måtte fortelle deg

at jeg hører hva du tenker,og det hele blir dumt.(igjen).



Stemmer i hodet kan også kamufleres som dikt

Her lar jeg stemmene avslutte i dikt modus:





Befølt av den tidløse skjønnhet

Som mykt taler i åndens stillhet



Hyll deg O` tidløse ånd

du ubundne nærvær

som frir sjelen fra sine byrder

og tunge bånd



Hyll deg O` letthedens

Brusende vinge klædde

som ser og kjenner alt



Vær hilset

og la fredens ord

være talt



Og om det ikke ennu er talt

så la de komme

alle de ord

som fred å velvære

måtte romme



La freden råde

i den gales sinn

en fred uten fråde

og hard-kjærna krim



La fredens budskap nå den vill farne

så han kan fri seg sjølve

og finna heim at

utan harme



God helg

å go varme</t>

<t>Ja godgalskap det her :-X</t>

Kjære Tele, kjære åndebror :wub:

Jeg har sittet ringside og lest ordene dine

etter hvert som du har tastet de ned.

De hjalp meg så ufattelig mye, de hjalp

meg gjennom ensomheten i natt, slik

at jeg mot dag kunne legge meg ned og

sove litt.







Tanker i natten



Hvem er jeg

som bærer på en fortid

full av mørke skygger

Hva nytter det med å hente opp igjen

det som ble forvart

i glemselens tåkehav

jeg har holdt meg så lenge nå

i evindelig mørke

og til tross for noen lysglimt innimellom

er jeg alikevel rådvill og søvnløs

hvor ble det av mysteriet, åndeveien, gullelven, solens lys



Det kjennes ut som om jeg ikke utvikler meg, ikke kommer videre

selv om jeg ikke sitter bom fast akkurat

jeg gir jo slipp på det gamle som bare det

naturen er noe jeg ser ut på

jeg greier ikke å gå inn i den

jeg holder meg hjemme, innendørs, for det meste

jeg isolerer meg i aleneheten



Når jeg forsoner meg med det gamle

med det som var og er

blir jeg da løst fra fortidens lenker

tenk å være fri

til å leve hver dag

uten en tung bør

det verste av alt, er at jeg vet

at det hele er en illusjon

som sitter fast i min bevissthet

hvorfor greier jeg da ikke å reise meg

bare gå ut av hulen

ut i lyset



Jo, fordi jeg er redd

det er tross alt godt og varmt

rundt bålet der inne i hulen

og dagslyset vil sikkert være blendende sterkt

da er jeg redd for at jeg blir gal

at det blir et sjokk

for mine øyne og min hjerne

som er så alt for godt vant til mørket

det er vel da jeg må ta grep om galskapens kraft

og skrive poesi eller bare tull og tøys

å leve hverdagslivet så godt jeg kan

bare slik vil jeg tåle å stå i lyset

jeg vet jo det

for det har jeg lest meg til



Men ennå er jeg redd

redd for lyset

redd for å bli splitter pine gal

av sjokk, lyssjokk

jeg kunne jo kanskje synge en sang

en hjertesang eller en skjæresang

og holde godt rundt meg selv

i pur glede over å være til

eller varme meg selv i isende frykt

jeg kunne jo det



Ja slik drømmer jeg i natten

i vårnatten med lys i seg

og lengter ut mot havet

hvor solen står opp i horisonten

og villrosene blomstrer bak knattene

og eiketreet vokser seg sakte men sikkert høyt og sterkt

jeg vet jo at det er lys i enden av tunellen



Etter så mange år i mørket

i jordens skjød

måtte jeg være klar for lyset

og allikevel evne å være jordet

men det glipper vel en gang i mellom

det er rett og slett det jeg frykter

at jeg skal bli pære gal

men det er vel bare dumt å frykte

for noe jeg allerede er

så var det det å stå i det da

og romme også det

good mornings to you Televimsen

<t>:respect: :respect:



Virkelig bra, liker vinklingen din :icon_biggrin:</t>

:respect: :respect:

ja virkelig bra, ga insprasjon til å dele



Teleterkji: Ja i galskapen står dørene åpne å alt kan skje (alt)



og at man hører eller ser hva andre tenker uten å være bevist på det der og da

og selvsagt svarer på tiltale,



er dette det man kaller å være forvirra forværra ?



jeg kommer inn til et møte, håndhilser på alle, kun en har jeg snakket med før

så i det jeg skal sette meg retter jeg på klærne, å sier jo takk jeg pleier altid å kle meg bra, slik jeg ser det

selvsagt hadde han iaktatt meg som medmenneske, jeg er jo der for å en tvilsom jobb

men kjemien er bra



mange utfordringer i livet å ikke altid vet jeg om jeg er på nett eller av, ::) :badgrin:

men reelt er det å bekreftet blir det, ikke nok med det, vi skal leve med det også,

den dagen når jeg blir bevist at det skal skje, isteden for rett etter det har skjedd ,blir jeg glad

her er det jo snakk om å drite seg ut i plenium eller ikke

takk for at jeg fikk dele av min galskap, i insperasjon :wub:

galgenhumor har jeg masse av, så latteren sitter lett, å takk for det :biggrin:

klem bast

<t>Takk for spennende fortellinger.



Det har hendt at jeg har kommet inn i butikken

og hørt en grell stemme i hodet,så snur jeg meg på instinkt

og oppdager et like grellt menneske,like bak meg.

Da skjønner jeg også hvorfor humøret kan skifte så plutselig i en butikk.

Som regel er det mange gode tanker i hodet på folk

men av å til treffer man verstingene,og de er der å venter på sin sjans.

Det gjelder å s t å i s i n k r a f t

ellers kan en bli lett rammet av infisert tankesøppel som driver rundt

og bare venter på noen mottakelige,så de kan bære dem videre,som giftige sporer.

En teknikk å velprøvd metode er å (((jamme))) tankegrumset med en tankerekke av eget sortiment.

Et mantra,f.eks.



Lykke til videre på ferden.</t>

ja du sier noe der

være seg bevist, å stå i sin egen kraft

det blir jo min ironi her

jeg senket jo hjernefrekvensen bevist,

når jeg gikk inn døra, å pang der satt jeg i saksa

en rapport fra innsiden, bled en litt pinelig sitvasjon

klem bast

<t>Så du senker hjernefrekvensen bevisst.aha!

Og da åpner du deg for den telepatiske virkelighet.

Det samme hender meg,jeg myk gjør meg selv for å kunne smyge som en katt

gjennom butikk lokalet,og da åpner jeg meg altså for møter med hårdbarkede å rue landsmenn,

som tydeligvis reagerer på min kanskje snikende måte å være på.

For,når jeg husker tilbake,så var det faktisk kropps språket mitt som kommuniserte

noe dyrisk,som ga utslag i at jeg provoserte en sint hundemann,ulv,kanskje.



far vel



klem,ådne</t>

ja du klarte ivertfall å åpne meg, som den smigrende hann katt du er :respect:

men nå er jo jeg en vandrende kjærlighets bombe fra a til å :wub:

å innen det ligger galskapen også, samtidig det dyriske

klem kattekvinnen bast

takk for at jeg fikk dele av mine såkalte tabber i livet, så heretter blir det ikke retta på et klesplagg

<t>Ja, det er snodig åssen galskapen kan åpne opp i en og skape rom for forandring.

Tror kanskje det er derfor samfunnet er så redd for galskap....



Som medgalning varmer det når du skriver så kjærlighetsfullt om galskap, Teleterkji :wub:</t>