Sjaman.com – Forumarkiv

<t>I am still alive,

I thought that was the answer



Is that the question?



Jeg

KASTER

meg

ut

i







into



the great Oceans of Exuberance,







for the wind



AND WAVES



TO TAKE A STEADFAST HOLD



of that

which is me



in The Being













Yours truly,









.</t>

<t>og vinden skifter

retning og styrke

hele tiden

i øyeblikks vindstille

bygger tordenværet seg opp

blikkstille hav

før bølgene ruller og slår

mot strand eller til havs

for evig

i endring



Klem fra havgapet gode Gro



Nipper til te av roseblader, sitronmelisse og mynte.

Nå skal jeg inn å lete opp tråden om marikåpe for

å se om det var riktig at jeg kunne lage te av disse

bladene også.

Så må jeg komme meg fortere en svint ut av Sonen

for aggregatet durer og slår inn i bergveggen så jeg

ikke kan høre fuglenes sang.</t>

<t>Hva annet er jeg

enn et blad i vinden

et sandkorn i havet



det knaker og verker i kroppen

når stormen velter trærne



men akk

jeg lever ennå



Takk for et flott beskrivende

diktmaleri



eller symfoni!</t>

<t>Takk, venner av den livgivende overveldighet,



En invitasjon sendt ut i alt og intet,

med åpne armer

og uten formeninger.



Noe kom i min favn,

Berørt av en overveldende skjønnhet

jeg alltid har visst, men ikke sett



det overgår



akkurat når jeg kjenner at nå, nå kan det umulig være mer

så åpnes mer for meg

og enda mer igjen



ikke visste jeg at det fantes så mye skjønnhet

i alt dette føles jeg liten, grå og utilstrekkelig



jeg lar meg berøre



da omfavnes jeg

skjønnheten siver inn gjennom sprekker og rifter i det lille grå



så lenge øyet evner å ta inn det grå og ufullkomne

og skjønnheten

i ett og samme blikk



paradoks og under

på samme tid

det ufullkomnes grenseløse skjønnhet



nettopp fordi det er ufyllbyrdet

og dermed åpent og bevegelig

alltid



slik er visst universet også

det eksisterer og er i stadig bevegelse

på grunn av sin ufullkommenhet

og tyngdekraften



er det da selveste Underet i et øyeblikk åpenbarer seg,

nå vi evner å omfavne et paradoks?





Er og er ikke

på samme tid.</t>

<t>There's a crack in everything, that's how the light gets in - Leonard Cohen fra låta "Anthem"</t>

<t>Det er godt når man evner å sanse skjønnheten som siver inn i sprekkene ...

:wub:</t>